Ingen har ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser, mener konkurransedirektøren. Men stemmer det egentlig?
Vi har hørt det før, og vi hører det gjerne igjen: det offentlige handler for 500 milliarder i året, og bare knøttsmå besparelser her og der kan bli til enorme summer totalt. Da er det jo fristende å tenke seg et tilsynsorgan som kan holde alle offentlige innkjøpere i tømmene. Spesielt når man i tillegg avdekker både juks og fanteri. NRK kan melde at direktøren for Konkurransetilsynet godt kunne ønske seg et slikt organ for å hindre anbudsjuks.
Men du trodde vel ikke at offentlige anskaffelser var helt ute av kontroll? Nei, det gjorde du nok ikke. I likhet med de fleste byggeplasser, er det nok av instanser som følger med – om enn fra kulissene.
La oss ta en titt…
Regelverk
For det første har vi et regelverk, altså en lov og en forskrift. Det skal jo faktisk litt til at noen bevisst velger å se bort fra lover og regler.
KOFA
For det tilfelle at noen mistolker reglene, har vi KOFA. Hvis bruddet er alvorlig nok (ulovlig direkteanskaffelse), trenger du ikke engang ha vært med på konkurransen for å kunne klage. Tanta til naboen din kan altså klage for deg, hvis du synes det blir kleint å gjøre det selv. Slike klager kan KOFA dessuten velge å forfølge selv om de trekkes.
Rettsapparatet
En annen mulighet er selvsagt å benytte rettsapparatet. Det står fiks ferdig til å behandle saken din, i tre instanser – helt til Høyesterett. Det er kanskje litt dyrt og voldsomt, men alt for en god sak! Har du rett, ender jo også ofte motparten opp med saksomkostningene. Ja, nå har jo dessuten Tingretten fått egen hedersplass nederst på alle Doffin-kunngjøringer.
Fylkesmannen
En tredje mulighet er Fylkesmannen. Hvis en offentlig oppdragsgiver prøver å skjule juks bak unødvendige sladder, vil Fylkesmannen sannsynligvis få de fjernet, og det helt uten kostnad.
Den fjerde statsmakt
Vi skal heller ikke glemme journalistene. En saftig sak om anbudsjuks og korrupsjon er (heldigvis) sjelden kost, men lokalpressen kan nok lett la seg rive med på å la en forbigått leverandør antyde både dette og hint. Da er veien kort til de andre instansene. Journalistene elsker også saker om offentlig sløsing. Frykten for en slik sak kan jo være grunn nok til å konkurranseutsette når du egentlig hadde tenkt å ta tidlig helg og gå til direkteanskaffelse.
Konkurransetilsynet
Vi må også nevne Konkurransetilsynet selv. Skulle saken handle om ulovlig prissamarbeid eller lignende, har de ballen. Ja, for den saks skyld kan jo også Økokrim befatte seg med saken også.
Revisjonen
Vi har også revisjonen. Både kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter er underlagt revisjon, og forvaltningsrevisjoner er ikke ukjent ved å påpeke feil og mangler i virksomhetens anskaffelser. Det er lite hyggelig å få anskaffelses-stryk fra revisjonen.
Leverandørene
Så har vi jo leverandørene. Joda, det kan tenkes at noen av de synes det er ekkelt å klage når de mener du har gjort noe feil, men vi får vel formode at hvis mistanken om brudd er alvorlig, så vil de gjøre det likevel.
Innkjøperne
Til slutt må vi heller ikke glemme innkjøperne. Vil en innkjøper være kjent med juks og fanteri? Sannsynligvis ikke. Det kan jo gå på stillingen løs, og ødelegge en ellers lysende karriere. Med mindre det er vedkommende selv som står for jukset, da. Uansett er risikoen ganske stor for at en av aktørene ovenfor vil oppdage og avsløre fanteriet.
Så hva er det som mangler?
Så da kan vi jo spørre oss om vi egentlig trenger enda ett organ til, når vi har alt dette. Eller, sagt på en annen måte: hva er det et eget organ kan avdekke som ingen av disse leddene kan?
Det Konkurransetilsynet etterlyser er uavhengighet og sanksjonsmuligheter. Du kan jo sammenligne det med fartskontroller. UP setter på eget initiativ opp kontroller der de mener det kan ha en preventiv effekt å gjøre det. De må ikke vente på at beboere langs veien klager. De har også klare muligheter til å sanksjonere. Ja, de kan faktisk gjøre bilister til fotgjengere der og da.
Det er vel dette Konkurransetilsynet mener vi mangler for offentlige anskaffelser.
Departementet er foreløpig ikke med på notene. De vil ikke ha noe nytt hovedkontor eller organ – ihvertfall ikke nå. Når NRK presenterer Næringsministeren for Konkurransetilsynets forslag, fokuserer hun på kompetanse – mer kompetanse.
Vel, det er jo aldri galt med mer kompetanse, men er det kompetansen som stopper folk fra å jukse? Neppe. Dermed forsetter nok denne debatten en stund til.
I mellomtiden kan du jo trøste deg med at det ikke er fullstendig vill-vest hos norske, offentlige oppdragsgivere.