I en ny undersøkelse som Inventura har gjennomført på vegne av DIFI, får norske innkjøpere passet sitt påskrevet. Mye kunne vært mye bedre – eller ihvertfall grønnere.
Så hva skal til? Vil for eksempel det nye anskaffelsesregelverket bidra til grønnere anskaffelser?
La oss se litt på akkurat det.
I et høringsnotat fra et par uker tilbake i år, foreslås det å sette tydeligere miljøkrav i anskaffelsesforskriften. Notatet legger opp til at følgende avsnitt skal inntas som ny §7-5:
«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det minimum vektes 30%.»
30% vekt på miljø, altså. Teksten er tenkt plassert i den delen av forskriften som gjelder uansett verdi – altså vil dette kravet i så fall gjelde i anskaffelser som følger både Del I, II og III.
Hvis dette blir vedtatt, vel å merke. Det vi forøvrig vet helt sikkert – uansett utfallet av denne forskriftshøringen – er at anskaffelsesloven fra nyttår vil inneholde denne bestemmelsen i §5:
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. [..] Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.
Ser du hvor mye som er likt? Det er jo egentlig bare setningen om de tredve prosentene som ikke allerede er på plass.
Sett i sammenheng kan dette virke som et ganske sterkt signal om å fremme miljø i anskaffelser, og Bærum kommune har faktisk allerede vedtatt en anskaffelsesstrategi der miljø og samfunnsansvar står ganske så sentralt.
Signal, ja. Men det var den optimistiske tolkningen – for hva står det egentlig?
I loven står det riktignok at man skal gjøre noe med sin anskaffelsespraksis, men resten – også forskriftsendringen i høringen – inneholder bare «kan» og «bør». Altså er det mest formaninger og forslag, og lite tvang. En leverandør kan kanskje kritisere en oppdragsgiver som bare vekter miljø 15%, men det står altså «bør det minimum vektes 30%», ikke «skal det minimum vektes 30%». Formodentlig vil budsjettrammer og andre hensyn fremdeles kunne føre til at miljø taper mot eksempelvis pris og leveringstid – men forhåpentligvis ikke lenger mot krav til estetikk eller komfort.
Undersøkelsen fra DIFI viser altså at dagens anskaffelser bare i liten grad premierer eller fokuserer på miljøet, og at det er for få «grønne» anskaffelser. Så vil egentlig regelendringene kunne bøte på det?
Det eneste man i sum vil bli forpliktet til å gjøre er å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger – og bare der det er relevant. Følgelig kan det synes som om mange offentlige virksomheter må ut og skaffe seg en anskaffelsesstrategi etter nyttår, eksempelvis noe slikt som Bærum kommune allerede har på plass?
Det er generelt en god idè. Hvem vet? Kanskje en spin-off av de nye miljøbestemmelsene er at det offentlige får et bedre strategisk grep om anskaffelsesfaget?
Det ville i så fall vært vinn-vinn. Uansett prosentverdi.
