I sak 2013/0134 har KOFA kommet til at Statens Vegvesen har brutt anskaffelseslovens §5 ved å benytte en evalueringsmodell som ikke fanger opp relevante forskjeller i tilbudene.
Avgjørelsen er spennende lesing – tilbyderen som kom inn som nummer 2 i konkurransen hadde en lang rekke anførsler, men KOFA gir gang på gang oppdragsgiver medhold. Til slutt kommer vi til punktet om evalueringen av prisen.
I denne vareanskaffelsen velger Statens Vegvesen å se bort fra volum på de forskjellige artiklene – selv om volumet var oppgitt i konkurransegrunnlaget. De gir i stedet en slags snittkarakter innenfor hver varegruppe. Dette til tross for at det er store variasjoner i antall produkter innenfor hver varegruppe. Med andre ord: en lav pris på en varegruppe som det kjøpes mye av blir ikke nødvendigvis premiert – den kan bli overskygget av en annen varegruppe med lavt volum og høyere pris.
Man blir fristet til å tenke paralleller: Ta en bil til 190.000 og en annen til 250.000. Dekkene til den første koster 25.000 kroner. Dekkene til den andre koster 10.000. Altså er det gjennomsnittlig sett større forskjell mellom dekkprisene enn bilprisene – er dette egnet til å finne den rimeligste bilen? Neppe. Totalprisen blir jo 215.000 for den første bilen og 260.000 for den andre. Det er først når du skal kjøpe mange sett med dekk at dette bildet endrer seg, men da må man jo i så fall si noe om dette i konkurransegrunnlaget.
En av nemdsmedlemmene i KOFA mener modellen ikke nødvendigvis er ulovlig, men kaller den «oppsiktsvekkende», og mener den avviker så sterkt fra en naturlig forståelse av tildelingskriteriet at den bryter med lovens §5.
Med andre ord: det kan være fornuftig å bestemme seg for en evalueringsmodell som er lett å forstå for alle, og i dette tilfellet hadde det nok vært en god idè å si litt mer om hvordan prisen ville bli evaluert – på forhånd.
