Det finnes noe som er betydelig verre enn å velge mellom enn pest og kolera.
En kommune risikerer nå et gebyr på en halv million kroner fordi personopplysninger har kommet på avveie. Den samme kommunen ble nylig trukket fram som best i klassen på nettopp åpenhet. Det koster å være åpen, kan man kanskje tenke.
Kommunen beskriver dilemmaet slik:
– Både personvern og retten til innsyn er hjemlet i grunnloven og er to grunnleggende rettsprinsipper i et moderne demokrati. Å fullt ut oppfylle begge to er nesten umulig. De står i motsetning til hverandre.
Godt sagt.
Den nye regjeringen planlegger dessuten å gjøre det straffbart å ikke være åpen.
Så da kan man jo velge da, mellom pest og kolera. Skal du straffes for å være for åpen, eller for ikke å være åpen nok?
Som en av de som jobber tett på slike saker altså påpeker: denne balansen er nesten umulig.
Her snakker vi selvsagt om forvaltningslovens §13 første ledd, altså bestemmelsen om at man har taushetsplikt om «noens personlige forhold». Men forvaltningslovens §13 har et ledd til – ett ledd som formodentlig er særdeles godt kjent for alle som jobber med offentlige innkjøp: Du har også taushetsplikt for «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».
Brudd på annet ledd kan få også få alvorlige konsekvenser. Bedrifter kan gå konkurs og ansatte kan miste jobben dersom forretningshemmeligheter kommer på avveie. Det kan de fort gjøre hvis kommunen ikke er nøye nok med sladdingen sin (eller blir litt for skremt av advokaten til leverandøren som ber om innsyn). For å utvide skremmebildet ytterligere, kan vi jo legge til muligheten for at konkurrentene blir så like at konkurranseelementet reduseres.
Så for innkjøpere er det også et valg mellom pest og kolera. På den ene siden skal offentlig saksbehandling være åpen. På den andre siden skal konkurransesensitive opplysninger beskyttes. Skulle du vise for mye, risikerer du at kommunens hjørnestensbedrift går konkurs til fordel for den store konkurrenten (med den pågående advokaten).
Frem til i dag har valget stort sett vært ganske enkelt: er du i tvil, er det økonomisk forsvarlig å sladde for mye, siden du kan få heftige erstatningsansvar mot deg hvis noe viktig glipper.
Men tenk deg at du plutselig kan få bot for å sladde for mye også? Hva gjør du da?
Det blir ikke lett. Ja, det blir vel nær sagt umulig.
Problemet kan spores tilbake til 2009, da offentleglova ble endret slik at tilbud i utgangspunktet skulle være åpne for innsyn når tildeling var skjedd. Bestemmelsen var omdiskutert og bør nok klassifiseres som ekstremt lite gjennomtenkt. Hvilke setninger i dokumentet på 489 sider er hemmelige, sa du? Hvilke ord? Hvilke bilder og tegninger? Hvor lenge er de hemmelige, og i hvor stor grad skal de eventuelt unntas? Den som kan håndtere slike problemstillinger med stor nok nøyaktighet til å unngå både bøter og erstatningsansvar og likevel rekke hjem til middag, har sannelig gjort seg fortjent til en pris.
Mens vi venter på at noen skal få denne prisen, betaler altså alle landets innkjøpere prisen for den lite gjennomtenkte forskriftsendringen fra 2009 – som man nå vurderer å følge opp med en enda mindre gjennomtenkt sanksjonsmulighet for de som ikke er åpne nok.
Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. For vi må vel si oss enige i at det er gode intensjoner bak dette.
Men før vi ser nærmere på detaljene, kanskje samfunnet skulle tatt et nytt blikk på innsynsretten, og mer spesifikt på forvaltningslovens §13. Mon tro om man ikke da vil innse at det er litt naivt å tro at hundrevis av offentlig ansatte skal kunne håndtere tusenvis av innsynskrav med millioner av informasjonsbiter med bare én, eneste liten setning å støtte seg på (og advokater for begge parter på skuldra).
I mellomtiden fortsetter hverdagen med valg mellom pest og kolera.
Pest og kolera er forresten ikke like ille. Pest er klart verst. Det visste du kanskje ikke? Kanskje vi skal bytte ut dette utdaterte uttrykket fra middelalderen med noe nytt?
Vel, da har vi jo en kandidat foran oss nå:
Det er mye lettere å velge mellom pest og kolera enn mellom åpenhet og taushetsplikt.
