Det finnes grenser for det meste – også for rammeavtaler og tillit.
For kort tid siden fikk Øygarden kommune 9 millioner kroner i gebyr for gamle synder. De hadde «brukt opp» en rammeavtale.
Vi har sett slike saker før, og prinsippet synes nå å være fast: man kan bruke opp volumet på en rammeavtale. Gjør man det, får man bot.
Ny bot for gamle synder
KOFA mener som sedvanlig at kommunen har opptrådt «grovt uaktsomt», og klipper og limer inn standardsetningen sin om at «Offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha inngående kjennskap til regelverket for offentlige anskaffelser».
Kommunen var faktisk klar over problemstillingen i 2017, og innhentet den gangen en ekstern juridisk vurdering. Vurderingen konkluderte med at de kunngjorte volumene bare var retningsgivende og dermed ikke forpliktende. Den eksterne juristen kikket muligens på KOFA-sak 2011/294, der KOFA-advokatene mener at det var helt greit å bruke opp en rammeavtale på advokattjenester.
Obiter dictum
For de som husker tilbake til 2017, så var det vel en mer eller mindre gjengs oppfatning på den tiden at man ikke kunne bruke opp rammeavtaler. Det ble jo først aktualisert med det berømmelige obiter dictum fra EU-retten i 2019.
Med andre ord: det var først når Øygardens avtale tok slutt, at vurderingen om man kunne bruke opp rammeavtaler ble aktualisert.
Men bryr KOFA seg om dette? Nei. De står på sin kategorisering: dette var grovt uaktsomt.
Hvor mye skal vi gni det inn?
Mon tro hvor mange millioner som skal skifte eier innad i det norske offentlige systemet før vi er ferdige med dette. Sannsynligvis mange.
Men it takes two to tango, som det heter. Noen må jo starte bøtteballetten for at KOFA skal kunne vurdere gebyrspørsmålet. I den første saken av denne typen i Norge, KOFA 2020/1, var det en forbigått leverandør som sørget for at det offentlige måtte betale bot til seg selv. I Øygardens tilfelle ble klagen levert inn av Rettferdig Offentlig Saksbehandling (ROS). Det er formodentlig delte meninger om ROS fortjener ros for denne innsatsen.
På bakgrunn av KOFAs kategorisering av kommunen som «Grovt uaktsom», har kommunen også vurdert å politianmelde tidligere rådmann og ordfører. Det virker ganske uforholdsmessig. Kommunen vurderer også regresskrav ovenfor rådgiveren som sa det alle andre også sa i 2017, nemlig at man ikke sånn helt uten videre kan bruke opp rammeavtaler.
[Oppdatering 17. desember: kommunen har bestemt seg for å ikke politianmelde.]
Avskrekking – men hvem er det du skremmer?
Bøter er jo ment å avskrekke. Forhåpentligvis sitter både KOFA-medlemmene og de som utgjør ROS igjen med en følelse av at de har gjort noe samfunnsnyttig – nemlig å avdekke den «grove uaktsomheten» som hadde foregått. Man kan kanskje også unnskylde KOFA med at de ikke hadde noe valg når saken først ble presentert for dem.
Men la oss smake litt på saken ved å stille noen enkle spørsmål:
- Vil enhver normalt oppegående og påpasselig person kategorisere kommunens adferd i denne saken som «grovt uaktsom»?
- Hvem tjener egentlig på at kommunen blir bøtelagt?
- Får storsamfunnet større eller mindre tillit til det offentlige når det offentlige saksøker seg selv for gamle synder?
- Er det i det hele tatt samfunnsnyttig å rote i gamle synder når det åpenbart ikke har skjedd noe kriminelt, men saken bare dreier seg om en (på den tiden ganske gjengs) tolkning av handlingsrommet i regelverket?
- Hva mener advokatene i KOFA selv om KOFA-sak 2011/294 der kommunen kjøpte advokattjenester for dobbelt så mye som kunngjort og KOFA mente det var helt greit? Skal ikke loven være lik for alle, da?
- Hvor mange utgåtte, men oppbrukte, rammeavtaler ligger som tikkende bomber i arkivsystemer rundt om i det ganske land og hvem ser seg tjent med å fiske de fram i lyset?
Som vanlig er det bare advokatene som virkelig tjener på dette – enten de jobber for KOFA, eller for partene som anklager og blir anklaget. Det spørs om samfunnet får så mye igjen for det i denne saken, annet enn frustrasjon, fortvilelse og svekket tillit.
Joda, denne saken har mange sider, men en ting er sikkert: innbyggerne i kommunen kunne helt sikkert funnet bedre bruksområder for disse ni millionene. Ja, de kunne for eksempel brukt de på bedre kontraktsoppfølging fremover, nå som alle vet at man kan bruke opp en rammeavtale.
