Kan du reglene for når du skal bruke stor forbokstav?
Om ikke annet, kunne man kanskje forvente at statsforvaltningen kan reglene, og at de brukes riktig. Men slik er det ikke. Nei, det pågår faktisk en aldri så liten språkstrid innad i det offentlige. Visste du det?
Stridens kjerne er statens standardavtaler, bedre kjent som SSA. Ja, i følge Språkrådet kan du også skrive «ssa», men det er altså frivillig. Heldigvis, vil noen si: det ser rart ut.
stridens Kjerne
Det som ofte ikke er frivillig, er bruk av stor forbokstav. Der er også stridens kjerne.
I SSA er det jo spesielt to parter som vies mye oppmerksomhet, nemlig kunden og leverandøren. Av en eller annen grunn er disse to partene konsekvent skrevet med stor forbokstav i statens standardavtaler. I SSA-L, punkt 1.4 står det for eksempel at dersom tjenesten endrer karakter, «kan Kunden anmode om en endringsavtale».
Ikke kunden altså, men Kunden.
kunden har alltid Rett
Hva er en Kunde? Er det noe mer opphøyet og nobelt enn bare en vanlig kunde, muligens?
Eller er det kanskje noe mer spesifikt eller presist? Det er jo ellers slik med reglene for stor forbokstav at man kan snakke generelt om statsforvalteren som embede, mens man snakker spesifikt om Statsforvalteren når det er snakk om akkurat den i for eksempel Nordland.
Er det her man har latt seg forlede til å tenke at det er greit å skrive Kunden, fordi det er snakk om kunden i akkurat denne kontrakten? I så fall er man på veldig tynn is.
En stridsvogn som kommer rett mot deg blir hverken mer eller mindre foruroligende av å bli omtalt som en Stridsvogn.
Språkrådet er klare på at det skal hete kunden og ikke Kunden. De viser også til at over 100 år gammel juridisk litteratur bruker liten forbokstav. Fenomenet er altså heller ikke en arv fra fortiden, men noe som har oppstått i nyere tid.
la oss Spørre
Så hvorfor ikke spørre DFØ, som forvalter SSA-kontraktene?
De forsvarer bruk av stor forbokstav slik: «Både i Norge og internasjonalt er det vanlig å bruke stor forbokstav i standardkontrakter når ordet er definert i kontrakten. Det vil si at ord med stor forbokstav ikke skal tolkes etter normale tolkningsprinsipper etter norsk avtalerett. Dette er for å unngå tolkningstvil».
Javel. Så det kan altså oppstå tvil om «kunden» og «Kunden» betyr det samme? Det har nok formodningen mot seg.
La oss ta en titt på en setning fra SSA-sky, som ble laget i 2021. Dette er fra punkt 1.1.2:
«I bilag 3 har Kunden beskrevet sitt systemlandskap som skytjenestene skal samvirke med og være en del av.»
Ville denne setningen endre sitt juridiske innhold dersom det i stedet hadde stått «kunden»? Neppe.
shift-Bonanza
SSA-sky går forøvrig helt bananas med stor forbokstav. Her står det både Ytelse, Leverandør, Kunde, Skytjeneste og Avtale. I enkelte avsnitt skulle man nesten tro at skribentens shift-tast hadde hengt seg opp. Se bare her:
«Standardvilkårene er bindende overfor Kunden når det gjelder krav til levering av Skytjenestene. Dette gjelder også om Leverandøren er part i avtalen med Skytjenesteleverandøren.»
Om ikke annet er ihvertfall teksten konsekvent. Når et ord defineres som et objekt i kontrakten, skrives det konsekvent med stor forbokstav, uansett hvor innlysende det er at vi snakker om den samme tingen.
Men spesielt pent er det ikke. Språkrådet mener dessuten at det er feil.
Men hva vet vel et språkråd om slikt? I følge DFØ har de ingenting de skulle ha sagt.
språkrådet: ikke Kompetent
DFØ sier følgende om Språkrådets kompetanse på området: «Vi er også usikre på om språkrådet er kompetent til å gi råd om juridisk norsk, da dette en separat gren av språket som utvikles adskilt fra den dagligdagse norsken».
Nuvel. Vi snakker altså om «advokatsk», da kanskje.
Men la oss være klare på et par ting:
- Både Språkrådet og DFØ er offentlige, og følgelig underlagt språkloven. Språkrådet er atpåtil «statens fagorgan i språkspørsmål».
- Det finnes bare norsk, ikke juridisk norsk og dagligdags norsk.
- Ingen – hverken lekfolk eller jurister – er i tvil om hvem «kunden» er i en avtale.
Formodentlig stammer stor bokstav-farsotten fra engelsk eller amerikansk praksis. Kanskje er det et utslag av de amerikanske juristenes ønske om å skape en egen «jussisk» sosiolekt slik at de kan forsvare de høye prisene sine?
Hvem vet. Det er ihvertfall unødvendig – og stygt.
skjønner ikke Greia
Synes du ikke det er stygt? Vel, da kan du jo prøve å skrive ditt eget navn med liten forbokstav.
Det ser ganske rart ut, ikke sant?
Du har kanskje også lagt merke til at det er noe rart med overskriftene i denne artikkelen? Så bra.
Så nå vet du hvordan mange føler det når det står Kunden midt inni en helt vanlig Setning.
