Snakker du advokatsk?

Eides språksjov på NRK er opptatt av språk. Sist uke var advokat Anine Kierulf gjest, og hun lot seg lett overtale til å si seg enig i at enkelte forskrifter kunne vært navngitt bedre. Følgende eksempel ble gjengitt:

«Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten»

Tenk deg det. Voksne, høyt utdannede og formodentlig velreflekterte kvinner og menn går rundt og kaller barnet sitt for slike ting. Advokaten i Eides Språksjov var i det minste villig til å spøke med det.

Men det kan jo til tider være blodig alvor. Da hjelper det kanskje ikke at advokaten «viser til vårt avslag på klage på krav om innsyn i klage på krav om innsyn i klage på avvisning i rammeavtale på konsulentbistand til analyse av fastsetting av inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter».

For å si det enkelt. Advokatene har aldri laget seg noe ordentlig system for å vise saksgang og dokumentrekkefølge. De vil sikkert påstå at de har det, men de har ikke det.

Forfattere snakker om femte utgave. Kommentarfeltene bruker diskusjonstråder og programmerere bruker github og versjonskontroll. Men advokater? De snakker fremdeles om klage på klage på avslag på klage på tildeling. Kanskje fordi de liker å være den eneste som faktisk klarer å skrelle alle versjonslagene ned til essensen.

Vi andre får vel heller hjernetåke eller latterkrampe på veien. Og det er ikke sikkert vi kommer fram.

Er det klart språk å beskrive andre revisjon av en forskrift som en «endring i forskrift om endring i forskrift i forskrift om»?

Selvsagt ikke.

Men jussen har jo røtter langt tilbake i tid, og gammel vane er sikkert veldig vond å vende. Selv Hammurabis lover kunne sikkert vært skrevet enklere.

Tilbake til Eides Språksjov. Et annet spennende eksempel er hvordan advokater klarer å beskrive handlinger på en måte som er så hevet over menneskesfæren, at man knapt ser for seg at de er utført av mennesker i det hele tatt. Hør bare på dette:

«Like etter forlot også tiltalte samt (B) leiligheten, etter disses opplysninger for retten for tiltaltes vedkommende å urinere i det det var lang kø ved toalettet i leiligheten.»

Det er jo åpenbart at det dreier seg om mennesker, siden de uttrykker behov for å late vannet, men hva menes egentlig med «etter disses opplysninger for retten for tiltaltes vedkommende»?

Med mindre tiltalte/vannlatende i denne saken var advokat selv, kan man levende forestille seg at han kan ha slitt litt med å henge med i sin egen rettssak. Han hadde formodentlig en advokat som kunne «advokatsk» og som kunne tolke for ham.

Situasjonen er ikke så anderledes i KOFA. Klageorganet for offentlige anskaffelser er jo ment å være et lavterskeltilbud, men denne tilfeldig valgte setningen har i grunnen ganske høy terskel for forståelse:

«Klagenemnda finner ellers grunn til å bemerke at innklagedes henvisning til at valgte leverandør kunne ha avstått fra å delta i konkurransen om det opprinnelig var klart at det skulle leveres to komprimatorer, ikke kan anses sannsynliggjort.»

Skjønner du hva som ikke var så sannsynlig likevel?

Problemet for både rettsapparatet og KOFA, er at de tidvis glemmer at de snakker til vanlige mennesker og ikke til andre advokater. Det meste KOFA befatter seg med, skal jo leses av vanlige folk – salgssjefer, daglige ledere i enmannsbedrifter, journalister og innkjøpere uten juridisk embetseksamen.

De fleste dommer handler da også om vanlige folks (eventuelle) lovbrudd og villfarelser. Da er det jo fint om en vanlig person faktisk er i stand til å lese teksten uten bruk av (dyre) tolketjenester.

Skulle det ikke være vanlige folks tur nå, da?

Sagt på en annen måte: det har formodningen mot seg at en normalt opplyst og påpasselig leser kan forventes å forstå juridiske utredninger med tre innskutte bisetninger, omtale i fjerdeperson og tåkelagte konklusjoner med sparsom bruk av punktum. Følgelig er det sannsynliggjort at leseren vil fortsette å leve i villfarelse, også etter å ha lest teksten.

Advokatene er heldigvis og beviselig kjent med problemet. I en artikkel i Advokatbladet, blir følgende setning lagt fram, ikke som et eksempel til etterlevelse, men som et skrekkeksempel:

«Generelt gjelder at dersom tiltalte benekter å ha begått den handlingen som beskrives i tiltalen, kan hans eller hennes forklaring bare settes til side som mindre troverdig enn forklaringene fra fornærmede og andre vitner dersom lagmannsretten, på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling, har grunnlag for å konstatere at det samlet foreligger bevis og omstendigheter som gjør at det kan utelukkes at den tiltalte forklarer seg riktig. Dette gjelder typisk der det foreligger fellende tekniske bevis, men er ikke begrenset til slike tilfeller.»

Tenk deg det: en advokat som synes denne setningen kunne vært skrevet bedre.

Artikkelforfatteren går så langt som til å kalle dette for «advokatsk», og minner om at språkloven også gjelder for advokater (om enn kanskje bare som et obiter dictum, men likevel).

Konklusjon? Takk og pris. De har sett det selv, og vil gjøre noe med det!

Dette er jo et flott skritt i riktig retning. Advokater og jurister bør absolutt ta sjansen på å skrive enklere, bruke flere punktum, færre fremmedord og kanskje også la en lekmann lese hva de har skrevet en gang i mellom – før det lastes opp i aktørportaler, eller på KOFAs nettsider.

Ja, og så bør de en gang for alle slutte å klage på at avslaget på klagen på avslaget på kravet om innsyn ble avslått.

Det hadde vel vært fint, hva?

Da er det bare å glede seg til neste klage, ført i pennen av en advokat. Kanskje du for en gangs skyld forstår hva det klages på allerede ved første gjennomlesning?

Eller forresten: hvis du blir flinkere til å skrive klarere og enklere begrunnelser, kan det jo hende det ikke kommer noen klage i det hele tatt? Har du tenkt på det?

Dét hadde vært noe, det.