Hva er et kontor, egentlig? Et kontor kan være en kontorplass, en bygning, eller en mental tilstand. I tusenvis av år har mennesket vært knyttet til hjemstedet sitt – der du bor er jobben din. Det kan være at du er smed, bonde eller skomaker. Jobben var som regel der du bodde. Så kom den industrielle revolusjon, og arbeidet ble et sted du reiste til. Vi fikk fabrikker som var avhengige av energi for å virke, og avhengige av at mange mennesker oppholdt seg på samme sted til samme tid for at maskineriet skulle gå rundt. Der fulgte også kontroristene med – de som utbetalte lønninger, ledet, driftet og inspiserte måtte jo være der arbeidet var. Så fikk vi arbeiderboliger, pendling, og hjemmene ble fraflyttet – ihvertfall på dagtid.
Men så, en gang på seksti- eller syttitallet, begynte teknologien å gjøre det mulig å jobbe desentralisert igjen. Med telefon og terminal var det for mange egentlig ingen grunn til at du måtte sitte et bestemt sted for å gjøre jobben din.
Likevel skulle det gå flere tiår før denne ideen ble stueren. En gang i mars 2020 ble den plutselig satt ut i livet i stor skala. Hjemmeundervisning, hjemmekontor og digitale møter ble normen, snarere enn unntaket. Det viste seg å gå ganske bra, og nå er det stadig flere som jobber hjemmefra – igjen.
For noen ble det en revolusjon – tenk å kunne jobbe konsentrert uten avbrytelser! Tenk å endelig kunne gå fra jobben med en følelse av å ha gjort det du satte deg fore å gjøre den dagen! Ikke alle følte det sånn, men mange nok til at konseptet «hjemmekontor» fikk en annen status og ble mer akseptert.
Med økt bruk av hjemmekontor, reduserte man også behovet for kontorlokaler, noe som igjen reduserte kostnadene.
En ny måte å jobbe på var født.
Eller ny… tja. Når landet stengte ned i 2020, hadde Innkjøpskontoret allerede fungert helt fint uten kontor i seks år. Alle de ansatte jobbet hjemmefra, med Skype og Teams som hovedkommunikasjonsmiddel. Overgangen var rett og slett ikke merkbar for oss. Men vi hadde mange kunder som ikke hadde det fullt så enkelt. Norske offentlige virksomheter har jo stort sett kontor. Det tar tid å etablere rutiner for å fungere som en enhet når alle sitter hver for seg. Dessuten er det mye teknikk som skal læres.
Alt dette hadde vi seks års forsprang på. Vi hadde allerede lært oss hvordan man kan jobbe desentralisert og likevel fungere sammen som et team. Vi hadde forlengst lært oss alle bluetooth-triksene.
Og vi hadde forlengst lært oss at man kan ta en prat over kaffemaskinen selv om alle hadde hver sin kaffemaskin.
Nå er det 10 år siden vi bestemte oss for å være Innkjøpskontoret uten kontor. Det har vi tenkt å fortsette med!
Fordelene er mange. For eksempel er det veldig miljøvennlig. De fleste hjem står jo der ferdig oppvarmet hele dagen, uansett om de som bor der er hjemme eller borte. Det blir dessuten fint lite transport når man ikke trenger å reise til jobben. Skulle man regnet om alle disse transportetappene gjennom 10 år, er det nok ganske mange runder rundt jorda.
Det er også fint å slippe kostnader til kontorlokaler, og i vårt «kontor» er det jo dessuten alltid plass til en til.
Å jobbe hjemmefra passer nok ikke for alle, men det passer for mange. Hvis de som vil jobbe hjemmefra får lov til det, blir belastningen på veinett og kollektivtransport desto lavere. Dessuten er det «folk i husan» også på dagtid. Det har positive ringvirkninger både når det gjelder brann og tyveri. Dessuten er det folk hjemme når ungene kommer fra skolen. Denne ekstra voksenkontakten er det nok mange barn som setter pris på.
Transportøkonomisk institutt har regnet ut at hvis bare 600 bilister hadde jobbet hjemmefra istedet for å kjøre til jobben, ville køen sørfra inn mot Oslo forsvinne. Tenk det: bare 600 ekstra hjemmekontorister.
Vi bidrar med noen av dem. Kanskje du også kan bidra?
Tiden er (over)moden for å tenke nytt om begrepet «kontor».
