Estimert, men ikke maksimal, verdi

Så du skal ha en ny rammeavtale. Du regner sammen utgiftene de siste årene og kommer fram til at du sånn omtrentlig har brukt rundt 80 millioner kroner over de siste fire årene.

Greit nok. Du kunngjør konkurransen din med dette estimatet.

Men grøss, du har jo glemt noe viktig. Du har jo ikke angitt rammeavtalens maksimale verdi.

Så skjer jo det som ofte skjer: 80 millioner var ikke nok. Det var større behov for tjenestene enn du hadde estimert og sluttregningen endte på nesten 100 millioner.

Så klager en av leverandørene på at du har brukt mer enn du hadde estimert at du skulle bruke.

Ja, hva skjer nå? Da er det vel de ekstra kjøpene en ulovlig direkteanskaffelse, da vel?

Over til KOFA

Saken havner hos KOFA, og det er nå det blir spennende.

KOFA leter nemlig med lys og lykte i saken, men klarer ikke å finne noen maksimal verdi. De finner bare den estimerte verdien på 80 millioner.

Da er det lett å tenke at det høyeste tallet man har oppgitt, tilsvarer det maksimale volumet. Men så enkelt er det ikke.

KOFA mener istedet at når du mangler maksimal verdi, må du se på tillatte endringer i kontrakten (forskriftens §28-1). Så, var det greit å overstige estimert verdi med nesten en fjerdedel?

Ja, sier KOFA.

Ingen avlysningsplikt

Her var det snakk om mange leverandører som skulle dele på oppdragene. Da var det, ifølge KOFA, ingen grunn til å tro at økningen hadde betydning for hvem som deltok i konkurransen.

Det er jo greit å notere seg til en annen gang – KOFA pleier jo normalt å være veldig lydhøre for anførsler om ting som kan ha påvirket deltagelsen.

I sum kommer KOFA til at det var helt greit med denne overskridelsen.

Da kan jo oppdragsgiver prise seg lykkelige over at de ikke skrev «maksimal», men bare «estimert» i konkurransegrunnlaget.

Moralen er…

Hva kan vi så lære av dette? Vel, for det første kan vi ihvertfall anta at det må være greit å angi en maksimal verdi som er rundt 25% høyere enn den estimerte verdien. Videre kan vi anta at andre oppdragsgivere som glemmer å oppgi maksimal verdi, i fremtiden vil vise til KOFA-sak 2022/1126 og premiss 78.

Så kan man jo spørre seg om det ville være en taktisk fordel å faktisk «glemme» å angi maksimal verdi på rammeavtaler framover?

Det er det neppe. Da er det nok bedre å ta litt ekstra i når man angir maksimalverdi, og faktisk gjøre mer av det man som oppdragsgiver alltid bør gjøre, nemlig følge godt med på avtalene sine.