Det er nok en gang en høylytt diskusjon på gang mellom to KOFA-medlemmer. Styrker dette tilliten din til KOFA?
Når etater eller organisasjoner krangler innad, har det lett for å svekke tilliten utad. Det var muligens bakgrunnen for Black Debbaths låt «Det er problemer innad i Høyre» (Duplex Records, 1999). Partiet Høyre må jo fremstå som en tillitvekkende, samsnakket enhet utad, ikke sant? Man må jo stole på at når man stemmer på dette partiet så er det disse tingene de vil jobbe for.
Vel, det som er sant for et politisk parti, burde vel være like sant for KOFA. Men det er åpenbart at KOFAs ansikt utad for tiden er preget av indre problemer.
Mot normalt
Det er selvsagt normaliseringsdebatten vi sikter til.
I noen uker nå, har KOFA-sak 2021/1000 blitt diskutert heftig på Anbud365. Saken berører konseptet normalisering, og en hel skokk av advokater har kastet seg inn i debatten med henholdsvis kritikk av, og støtte til bruken av normalisering. De to gjenværende kamphanene, er advokat Trygstad, partner i advokatfirmaet Mageli, og advokat Gulsvik, partner i Kluge.
Begge er nemdsmedlemmer i KOFA. Det er KOFA mot KOFA, altså. Trygstad var også nemdsmedlem i den aktuelle saken.
La oss for et øyeblikk legge prosentregningen til side. Hva er det som skjer her, egentlig?
Gjennom flere lange debattinnlegg argumenterer de to KOFA-medlemmene for hvert sitt syn på hva som er riktig og viktig ved evaluering av tilbud. Her er en liten smakebit på det publikum serveres for åpen mikrofon:
«…er imidlertid tydelig på at de i kapittel 6.3 Implications of normalisation drøfter om man bør foreta relativ normalisering etter å ha poengsatt absolutt. Sitatet Trygstad gjengir om at «gitt at man bruker en relativ regel, vil en relativ normalisering gjøre vondt verre» knytter seg til deres teoretiske funn om at dersom man poengsetter pris relativt, og kvalitet absolutt, så bør man ikke normalisere relativt på kvalitet.»
Henger du med?
Joda, det er mulig å forstå hva de to krangler om, men det er veldig, veldig krevende for oss som ikke er inne i hodene på de to, og som i tillegg muligens har en mer pragmatisk tilnærming til tilbudsevaluering.
Det er et par problemer her:
- Debatten viser at det er problemer innad i KOFA – medlemmene er åpent uenige om grunnleggende problemstillinger som fremtidige KOFA-saker kan komme til å omhandle. Hvem vil du da helst ha som nemdsmedlem? Trygstad eller Gulsvik?
- Debattinnleggene er så innviklede at du som vanlig innkjøper blir usikker på hva du skal gjøre.
Dette er ikke samfunnsnyttig.
Trenger vi mer forvirring nå?
Snarere enn å drive normalt påpasselige innkjøpere til vanvidd med innviklede debattinnlegg, burde KOFA heller legge sjela si i å opplyse, klargjøre og forenkle. De burde stå samlet for fornuft, enkelhet og samfunnsnyttighet i almenhetens tjeneste.
Men det gjør de ikke i denne saken – ikke på noen måte. Snarere betaler samfunnet KOFA-medlemmene for å tåkelegge og trekke i tvil, være uenige i full offentlighet og gjøre ting verre og vanskeligere.
Heldigvis er KOFA-avgjørelser bare rådgivende. Du kan faktisk blåse en lang marsj i hele avgjørelsen, hvis du vil. Det er bare i gebyrsakene du eventuelt må velge å kjempe tilbake, slik eksempelvis politiet har gjort i tolke-saken.
Så da er kanskje KOFA rett og slett helt unyttig? Vel, de beveger seg i den retningen, ihvertfall. Medlemmene blir stadig mer offentlige i sine meninger, og avgjørelsene blir stadig mer sprikende. Da kan man spørre seg om ordningen egentlig har noe for seg lenger.
Rettskilder
La oss belyse dette med et eksempel. I den innledende KOFA-saken, uttaler KOFA følgende i premiss 33:
«Klager har i denne sammenheng vist til klagenemndas avgjørelse i sak 2011/201, hvor dette ble lagt til grunn. Til dette bemerker klagenemnda at klagenemndas praksis ikke er en tungtveiende rettskilde, at den aktuelle avgjørelsen er
avsagt før EU-domstolen avgjorde sak C-6/15, og at klagenemndspraksis ikke er entydig. I senere saker har klagenemnda hatt en annen tilnærming til dette spørsmålet, se eksempelvis sakene 2016/179 og 2019/203″.
La oss plukke dette fra hverandre: KOFA sier altså at
a) KOFA er ikke en tungtveiende rettskilde
b) Sak 2011/201 er utdatert
c) Nemdsmedlemmene har mer sansen for to nyere saker.
KOFA setter altså KOFAs egne avgjørelser opp mot hverandre og synes en er bedre enn en annen. I tillegg disser de seg selv. Ett annet sted i samme avgjørelse får også DFØ passet sitt påskrevet, når klager henviser til en uttalelse fra den kanten. Til dette sier KOFA at «DFØs anbefaling er verken begrunnet nærmere eller forankret rettslig».
KOFA disser altså både seg selv som institusjon, sine tidligere avgjørelser og DFØ for deres forsøk på å klargjøre.
Hva skal vi tro på?
Hva står vi egentlig igjen med som vi kan stole på? Ingenting, virker det som. Uansett hva du måtte mene, så kan noen mene at det er feil. Det er heller ingen disclaimer på KOFA-sak 2011/201. Der burde det jo stått: «Advarsel. Dagens KOFA-medlemmer er ikke nødvendigvis enige med Kai Krüger & Co i denne saken. Se på nyere saker i stedet. Samtidig tar dagens KOFA medlemmer ikke ansvar for at det kan vise seg å være feil å mene at det var feil å mene at saken var utdatert».
Men noen av dagens KOFA-medlemmer er kanskje fremdeles enige med Kai Krüger. Uansett er det jo slik uklarhet advokater tjener penger på.
Skal vi gå tilbake til KOFA-sak 2021/1000? Hva var problemet, egentlig?
KOFA 2021/1000 på 20 sekunder
Jo, det var slik: Leverandør A ble tildelt kontrakt. Leverandør B klaget. Så ble leverandør B tildelt kontrakt, og da klaget selvsagt leverandør A. Slik begynte det.
Så fortsetter det slik: Ingen av leverandørene hadde fått full score på kvalitet. Leverandøren som opprinnelig ble tildelt kontrakt, oppdaget at dersom man normaliserte poengscorene, så ville de vunnet – også i runde 2. Det var altså noe så sjeldent som et reelt tilfelle av at normalisering har innvirkning på valget av vinner.
Men oppdragsgiver ville ikke normalisere, og grunnen var enkel. De hadde skrevet slik i konkurransegrunnlaget om evaluering av kvalitet: «I evalueringen av de øvrige kriteriene vil det bli benyttet poengskala fra 0 til 10, hvor
ytterpunktene på skalaen ikke nødvendigvis benyttes. Det vil bli benyttet det antall desimaler som er nødvendig for å skille mellom tilbudene».
Oppdragsgiver gjorde altså det de hadde sagt at de kunne gjøre, og det mente KOFA var greit.
Så enkelt.
Moralen
Så moralen? Skriv hva du har tenkt å gjøre i konkurransegrunnlaget, og gjør det du har skrevet. Walk the talk, rett og slett.
Og en ting til: Lukk ørene litt når KOFA-medlemmene bombarderer deg med innfløkt synsing i media. Gi de heller ros når de gjør noe som du faktisk synes er oppklarende og samfunnsnyttig. Kanskje det etterhvert går opp for dem at innkjøpere flest er ikke advokater, og at de heller ikke har ukesvis med tid til overs for synsing, grubling og revurdering. De har som regel behovshavere som venter.
Eller som det står i loven: «Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser».
Konsentrer deg om det, du.
