Når kan du egentlig hoppe over regelverket og gå rett til én leverandør ved å gjennomføre en direkte anskaffelse? Ikke så ofte.
Vi skal til den andre enden av Karl Johan, altså der oppe på toppen hvor slottet ligger. Altså fra løven på løvebakken til kongen på slottet.
En gang i tida lå all makt hos kongen, før demokratiet etablerte seg og flyttet makta ned til Stortinget, som etter hvert også lagde regler for offentlige anskaffelser – og for ulovlige direkteanskaffelser.
Har reglene for anskaffelser nådd hele veien opp igjen til slottet?
Det kan synes som om veien er lengre enn man skulle tro. Slottet har vært ute i hardt vær før, og nå stormer det igjen.
It ends here
Stridens kjerne er det eneste sikre vi mennesker kan forholde oss til. Døden. Når man dør, er det normalt å gravlegges, og konger har vært gravlagt på Akershus festning siden den tida vi fikk regler for offentlige anskaffelser i Norge. Altså like lenge som vi har vært et monarki – i moderne tid.
Der oppe legges man ikke i kister, men i sarkofager, og sarkofager må designes.
Dette har menneskeheten lang erfaring med. Allerede i antikken drev egypterne med slikt – og det kostet.
18,7 millioner over kunngjøringsterskelen
Det koster også i dag. 20 millioner har regjeringen satt av til formålet – halvparten av det danskene har brukt på tilsvarende løsning. 20 millioner er godt over terskelen for kunngjøring, så dersom slottet har begynt dette arbeidet allerede, burde man se spor av det på Doffin. Det gjør man i skrivende stund ikke.
Men likevel har noen fått med seg at Snøhetta har fått i oppdrag å designe sarkofagen. For å dra koblingen tilbake til Egypt, så er dette samme selskap som i sin tid fikk det prestisjetunge oppdraget med å bygge biblioteket i Alexandria (altså ikke det fra antikken, men det nye som åpnet i 2003).
Snøhetta er helt sikkert flinke til å lage sånt, selv om de ikke har gjort det før – eller kanskje nettopp derfor.
Slottet dro konklusjonen så langt som til å hevde at de var de eneste som kunne gjøre det. Dette baserte de på anskaffelsesforskriftens §13-3(1), som sier at «anskaffelsen gjelder ytelser som bare en bestemt leverandør kan levere fordi formålet er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk»
Javel. Så unike kunstneriske verk er alltid unntatt regelverket?
Kunst vs. arkitektur
En kjent figur for offentlige innkjøpere, Robert Myhre, kaller det for «åpenbart tull» at bare en leverandør i hele kongeriket kan designe sarkofag. Det kan man saktens være enig i. Sarkofager finner man mange steder – hvis man leter litt. Hvis det skulle vise seg at kontrakten med Snøhetta overstiger EØS-terskelverdien, skulle man dessuten lett litt i hele Europa. Da kommer man fort innom eksempelvis Danmark, der man beviselig har gjort noe sånt ganske nylig.
Hvor stor andel av de tjue millionene som går til designet, vites ikke, men det er vel grunn til å tro at det er mer enn 1,3 millioner/7 prosent , og at designoppgaven dermed også skulle vært kunngjort – ikke bare den påfølgende entreprisen. Paragrafhenvisningen til regelverkets Del III, kan vel også peke i denne retningen.
Det må da finnes flere der ute som har lyst til å lage noe som ikke er laget før? Hva med en designkonkurranse, for eksempel? Eller bare en helt vanlig åpen eller begrenset konkurranse med vekt på løsningsforslag.
Veilederen som er utarbeidet av den runde sirkusbygningen litt ned i gata for slottet (Stortinget, altså) mener at unntaket i §13-4 må gjelde «kunst hvor kunstnerens identitet i seg selv bestemmer kunstverkets unike karakter og verdi». Er arkitekten Snøhetta en kunstner? Er arkitektur kunst?
Tja.
Man har tidligere argumentert for at en arkitekt som har startet på et verk (operaen, for eksempel), også bør få anledning til å fortsette på det, fremfor å bytte arkitekt av hensyn til anskaffelsesregelverket.
Men Snøhetta har ikke startet på Akershus festning. De har heller ikke designet tidligere sarkofager som ligger der. Man må nok bare innse at i saker om flygler eller sarkofager må man tenke på fellesskapets midler.
KOFA: ulovlig direkte anskaffelse?
Noen valgte til slutt å klage saken inn for KOFA. Det er ingen hvemsomhelst som har gjort dette, men faktisk organisasjonen «Norge som republikk», som jobber for å avskaffe monarkiet. Formodentlig er lovbrudd en kjekk fanesak i så måte, selv om lovbrudd knyttet til anskaffelser nok dessverre er vel så utbredt i de deler av offentligheten som ikke vil påvirkes av en slik konstitusjonell justering.
Foreløpig ligger landingssiden hos KOFA der ganske så tom og venter på en beslutning en gang i fremtiden.
Ingen vet hvor mye hastverk Snøhetta har i denne saken. Heldigvis. De – eller den som eventuelt får oppdraget i stedet for dem – vil nok klare å lage en egnet sarkofag som er «godt polstret» (Kongens eget poeng i sin tale under årets slottsmiddag).
Svaret på det innledende spørsmålet er altså følgende: Det er ikke så ofte du kan omgå regelverket og gå rett til èn leverandør. Arkitekttjenester er generelt sett noe du bør konkurranseutsette.
Men uansett om man liker monarkiet eller ikke, er det lett å like kongen. Hans majestet speiler folket i det meste – også i mangelen på forståelse for reglene for offentlige anskaffelser.