KOFA har i sak 2019-587 gitt oss et tekstbok-eksempel på en direkteanskaffelse som ikke er ulovlig.
«Ulovlig direkte anskaffelse» høres voldsomt ut. Det er slikt som det lukter gebyr av. Men hva betyr det egentlig, og når er en direkteanskaffelse egentlig ulovlig?
Vel, den er ihvertfall ikke ulovlig i denne saken.
Vi skal til Kåfjord kommune et par timers biltur fra Tromsø. En vei måtte utbedres, og fem leverandører ble bedt om tilbud. Ved tilbudsfrist var det ingen som hadde levert tilbud.
Det er jo slik med dårlige veier, at de blir ikke bedre av at ingen vil utbedre dem. Kommunen kontaktet derfor en av tilbyderne direkte og fikk løst problemet likevel. Regningen, inkludert uforutsette tillegg kom på rundt en million kroner.
Klage
«Ulovlig direkte anskaffelse», hevder en av leverandørene som ikke ble spurt.
Altså, de hadde ikke blitt spurt direkte. Nå, denne gangen. De hadde jo blitt spurt om tilbud opprinnelig. Det kommunen gjorde var altså å prøve å finne en løsning på problemet når det viste seg å ikke kunne løses med konkurranse.
Så havner saken hos KOFA, og spørsmålet om hva som er ulovlig behandles.
For å finne ut av saken må man først definere «Ulovlig direkte anskaffelse». I den gamle forskriften var det enkelt: det sto under definisjoner, men i 2017 ble definisjonen underlig nok fjernet fra sin logiske plass i forskriften. Det er ikke lett å skjønne hvorfor, noe vi har skrevet om før.
Det står hvor, sa du?
Men KOFA vet råd. Det står jo for pokker i «merknadene til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 (anskaffelsesloven) § 12 i Prop. 51 L (2015-2016)».
Joda. Det er nok super-lett å finne der – for jurister. Nok om det. Så hva står det?
«En ulovlig direkte anskaffelse er en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt».
Det er altså noe ganske spesifikt som skal være ulovlig. Det er ikke snakk om brudd på konkurranseprinsipp, likebehandling, formalfeil eller lignende. Det må være at anskaffelsen ikke er kunngjort når den skulle vært det.
Men denne anskaffelsen skulle aldri vært kunngjort, siden totalverdien er og var under terskelen for kunngjøringsplikt (for tiden 1.3 millioner eks mva).
Kort KOFA-prosess
KOFA gjør kort prosess med klagen og konstaterer at det er helt greit å gå direkte til en av de du ba om tilbud, når ingen gir tilbud. Det ville det i mange situasjoner også vært ved større anskaffelser.
Enkelt og logisk, altså. Kanskje KOFA hadde spart seg for hele klagen hvis det hadde vært litt enklere å forstå hva en ulovlig direkte anskaffelse egentlig er for noe?
Vel, nå vet du jo svaret. Skulle du glemme det til neste gang kan du jo både slå opp i Prop. 51 L (2015-2016), og i KOFA-sak 2019-587 for å finne svaret.
Og så finner du det her i denne artikkelen, da.
