Miljøkrav og tildelingskriterier er ikke det samme. Kravet om å ta hensyn til miljø inneholder en pussig formulering om at absolutte krav må være «klart bedre» hvis de skal erstatte tildelingskriterier. Hva betyr det?
Vi skal til de norske sykehusene og til innkjøp av sært og kostbart medisinsk utstyr. I løpet av en periode på fire år skulle sykehusene kjøpe inn opptil 350 skannere til en totalpris på adskillige millioner.
Men hvordan skulle man ta hensyn til klima og miljø? Som kjent har man jo normalt en plikt til å vekte slike hensyn med 30%.
I denne konkurransen valgte Sykeshusinnkjøp heller å gå for den vage, og relativt uprøvde bestemmelsen for miljøkrav i stedet, altså §7-9, fjerde ledd som sier at man kan erstatte tildelingskriterier med klima- og miljøkrav «dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes».
Så havnet saken i KOFA. Hva er «klart»?
Første tolkning av klart
Vi tar setningen en gang til: «dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt».
Det er to språklige tolkninger her. Enten så er det klart at det er bedre med miljøkrav, altså gjerne bare 0,00001% bedre, men bedre. Ifølge advokatfirmaet Grette, så er dette riktig tolkning.
Det kan gjerne bare være marginalt bedre, bare det er klart at det er marginalt bedre, og ikke uklart – for eksempel at man tror det er bedre, men ikke kan si det med sikkerhet.
Men vi snakker jo om advokater her. De elsker jo å vri og vende på ord. Dermed dukker det selvsagt også opp en annen tolkning.
Andre tolkning av klart
Den andre tolkningen kommer fra advokatene i KOFA. De sier at det må være «klart bedre». Med andre ord holder det ikke at det er 0,00001% bedre. Det må være «klart» bedre. Hvor mange prosent bedre betyr «klart bedre»? Kanskje 20%?
Noen høyere?
«Intuitivt synes bestemmelsen ikke logisk», begynner KOFA i sin avgjørelse. Det lover jo ikke godt. KOFA forviller seg deretter ut på en påstand om at miljøkrav alltid vil være bedre enn kriterier, fordi krav er absolutte, og at det alltid er flott og fint. Men en slik tolkning forutsetter jo at alle innkjøpere har krystallkule og alltid vet nøyaktig hvor de skal legge seg for å treffe det ypperste markedet kan levere – uten å kreve så mye at ingen kan levere.
Det er vel ganske klart at dette ikke alltid er tilfelle, og KOFAs konklusjon er følgelig klart feil. Er den like feil som Grettes konklusjon om at marginalt bedre er greit så lenge det er klart at det er marginalt bedre?
Man kan få hodepine av mindre. Det spørs om ikke §7-9 fjerde ledd er dømt til konflikt og at politikerne må inn og skru på teksten.
La oss heller se nærmere på hva Sykehusinnkjøp prøvde å oppnå her. Vi får håpe at det er det viktigste.
Miljøkrav om levetid
Det er ofte sånn at lengre levetid er bedre. Man kan også anta at et svinedyrt medisinsk apparat som holder lenge er bedre enn et apparat som ikke holder så lenge. Etter markedsundersøkelser fant oppdragsgiveren ut at det fantes leverandører som kanskje kunne levere produkter med 10 års levetid. Dermed valgte de å sette et krav om minimum 10 års levetid.
De begrunnet det ganske godt også: her tenkte de på CO2-utslipp ved produksjon og transport og det meste.
KOFA syntes begrunnelsen var klart god nok, og gav oppdragsgiver rett. Her kunne man benytte unntaket.
KOFA-sak 2024/1387 er i så måte nyttig lesing – av to grunner. For det første viser saken helt klart at det ikke er klart hva «klart» betyr. For det andre inneholder saken en interessant dimensjon på miljøaspektene ved vareanskaffelser, nemlig levetid. Dessuten gikk det jo bra for oppdragsgiveren.
Kunne man gjort det bedre?
Så hva kan du lære av det? Jo, at det er uklokt og forbundet med risiko å bevege seg inn på absolutte miljøkrav. Dersom et annet KOFA-medlem hadde håndtert denne saken, er det risiko for at man ville landet på en annen definisjon av «klart» og kanskje kommet til at det ikke var klart at man kunne bruke unntaket. Dermed kunne man risikert avlysningsplikt (eller i hvert fall at leverandøren som klaget ville tatt KOFA-saken til inntekt for at konkurransen skulle vært avlyst).
Det er vel bare å spole fram til neste KOFA-sak og se hva advokatene mener er klart da.
Så hva kunne man gjort i stedet? Jo, man kunne latt leverandørene konkurrere om lengst mulig levetid på produktene, altså beholdt et tildelingskriterium knyttet til miljø som lot leverandørene konkurrere om lang levetid og høy tilgang på reservedeler.
Da hadde to ting skjedd: for det første hadde man manøvrert forbi den juridiske (og minelagte) hengemyra som heter «klart bedre». For det andre ville man kanskje fått tilbud om noe som var enda bedre enn 10 års levetid. Man kunne dessuten tatt med seg masse nyttig lærdom til neste konkurranse.
For du er vel enig i at et tilbud om minst 15 års levetid helt klart er bedre enn et absolutt krav om 10 år?
Klart det!
