Når man opptar rettsvesenet, legger beslag på offentlige ressurser og innvirker direkte på folks hverdag i lang tid, bør det helst være en veldig god grunn til det.
Vi skal ut og fly, eller rettere sagt til flyplassen der du forbereder deg på flyturen. Skal du til et annet land, er det ikke utenkelig at du kunne tenke deg å ha med litt kontanter. Så du oppsøker en minibank på eksempelvis Flesland lufthavn for å ta ut litt dollar, pund, euro eller yen.
Men det gikk ikke, gitt.
I mange uker har nemlig minibankene på norske utenlandsterminaler vært stengt. Hvorfor?
På grunn av et anbud.
Du leste riktig. Tusenvis av passasjerer måtte reise ut av landet uten hard valuta fordi et anbud hadde gått skeis. Avinor omtalte saken i en pressemelding 1. mai.
See you in court
Slik skjedde det: i november 2021 kunngjorde Avinor en tjenestekonsesjonskontrakt vedr. banktjenester på landets flyplasser. Avtalen hadde tidligere vært betjent av blant annet DNB. Den nye konkurransen var det Loomis og Nordea som vant. DNB sa ikke noe på det, men en annen tilbyder som ikke vant, Nokas, reagerte og klaget. Klagen ble avvist, så dermed ble det midlertidig forføyning.
Som kjent har ikke oppdragsgivere noe valg når saken tas til retten. Da må man stoppe kontraktsinngåelsen. Dermed ble det også full stopp i de aktuelle tjenestene fra og med 1. mai.
I pressemeldingen var Avinor nøye med å påpeke at det ikke var DNB som sto bak dette. Mon tro hvorfor akkurat det var så viktig å påpeke? Kanskje fordi DNBs ansatte sto i front rundt på flyplassene og måtte forberede seg på frustrerte og stressede passasjerer som akkurat hadde begynt å fly igjen etter to år med pandemi.
Ja, for nordmenn tar faktisk ut mer penger nå enn normalt. Det viser denne pressemeldingen fra mars i år.
Jaja. Mens passasjerene må finne andre løsninger, går retten sin gang, og 10. mai er det rettsmøte. Klager påstår at konkurransen skulle vært avlyst fordi det var et ulovlig uklart punkt i konkurransegrunnlaget.
24 år gammel definisjon
Det var begrepet «netto innkurs» som var ulovlig, i følge klager. Før tilbudsfrist hadde de rådført seg med sine advokater og konkludert med at det var flere mulige tolkninger av dette begrepet. De hadde inngitt tilbud utfra én tolkning, men etter at de tapte, mente de at det var en «nærliggende faktisk mulighet» for at utfallet av konkurransen hadde blitt et annet hvis de hadde tolket begrepet anderledes.
Innklagede mener begrepet var godt nok definert og utdyper: «Klarhetskravet kan ikke strekkes så langt at Nokas ved enhver mulig uklarhet uten videre kan legge til grunn den forståelsen som er i Nokas’ interesse, når det er klart hva Avinor har ment. En slik adgang vil åpne for en uheldig jakt på uklare formuleringen og spekulasjoner i tekstutformingen.»
Jada.
Innklagede mente også at begrepet var tilstrekkelig klart formulert for «den normalt påpasselige tilbyder», og la til at nøyaktig samme formulering hadde vært brukt i tilsvarende konkurranser helt tilbake til 1998 og at de hadde fungert tilfredsstillende.
Men 24 år med gjengs definisjon av «netto innkurs» var åpenbart ikke godt nok for klager.
Oppkonstruert
Innklagede hentet derfor inn både tidligere kontraktspart DNB og en av de valgte leverandørene, Loomis, og begge tolket «netto innpris» på samme måte som oppdragsgiver hadde gjort. Loomis gikk så langt som til å kalle Nokas’ definisjon som «oppkonstruert».
Så viser innklagede til en epost mellom Nokas og deres advokater i CMS Kluge fra før tilbudsfrist. Her går det fram at definisjonen ble diskutert, men at det ville vært å anse som et forbehold om Nokas endret sin definisjon av netto innpris til denne «oppkonstruerte» varianten. Det ble ikke tatt noe forbehold i tilbudet.
Så går det som det må gå. Retten kommer til at definisjonen av «netto innpris» var «klart nok» opplyst. Oppdragsgiver har dermed gjort riktig, Nokas taper saken, og passasjerene ved landets flyplasser kan ta ut kontanter igjen.
But there is more
Men retten ser seg nødt til å peke på noe mer:
Etter rettens syn bærer argumentasjonen fra Nokas’ side knyttet til hva som ble formidlet i tilsvaret preg av forsøk på å konstruere motstrid eller – som formulert i Rt-2012-1729 Mika avsnitt 102 – en «jakt på uheldige formuleringer og spekulasjoner i tekstutformingen».
Det var kanskje ikke nødvendig av retten å legge til dette, men når man leser saken, får man en følelse av at dette var håpløst fra starten av. Det var kanskje derfor dommeren la det til: hei, hvis saken din er håpløs, ikke plag rettssystemet med den.
Det er bare så synd at hundrevis av timer skal gå med for å vise det. Det er også synd for Nokas, som nå kanskje blir husket som de som skapte trøbbel for deg (og de fire ungene dine) på første utenlandstur i manns minne.
Mon tro hva godt betalte merkevarebyggere kunne lært godt betalte advokater om dette.
Det kunne kanskje også skadet renommeet til Avinor, DNB, SAS, Norwegian og alle de andre som utgjør den skjøre kjeden av leverandører som muliggjør flybasert masseturisme.
Men nå vet ihvertfall du hvor ansvaret ligger.
Denne artikkelen er basert på innsyn i kjennelsen fra Oslo Tingrett. Kjennelsen er merket «Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Kjennelsen ble avsagt 18. mai 2022, men det er foreløpig lite presseomtale av Avinors seier.
