Hva ville skje med jorda om månen plutselig forsvant? Kan vi sammenligne dette med EU-direktivet?
Det begynner å bli noen år siden Brexit gikk som en sjokkbølge verden over. Britene har blitt både latterliggjort og hyllet for sitt dårskap/mot, mens prosessen med å løsrive seg fra resten av Europa ufortrødent går videre. Nå leser vi at turen har kommet til offentlige anskaffelser og at 350 EU-anskaffelsesregler skal vekk fra britisk lovverk.
Nåja.
For det første forsvinner nok ikke samtlige britiske anskaffelsesregler over natten. De har nok et par nasjonale regler på lur. For det andre vil det nok være betydelig politisk vilje til å lage noen nye regler. Skal vi tro den nye britiske «Procurement Bill», skal de nye reglene bli både enklere, mer fleksible og gjennomsiktige. Britene har lite godt å si om de gamle EU-reglene de forlater – de er bare byråkratiske, innviklede og tungrodde. Selvfølgelig er de det, nå som de skal erstattes! Det er jo bare menneskelig å se svart/hvitt på det. Renessansen hadde ikke så mye pent å si om (den mørke) middelalderen heller, for å si det sånn.
Men når nye regler skal lages, er det jo alltid en viss risiko for at gode intensjoner ender opp i vel så innviklede lokale regler. Britene var nok i stand til å lage byråkratiske regler også før de kom inn i EU. Det er en bragd de kan komme til å gjenta. Dette er jo både fordelen og ulempen med EU-reglene: de er fullstendig immune mot raske endringer.
Her på berget må vi pent leve videre med byråkratiske og tungrodde EU-regler. Det er ihvertfall lite «Norxit» å spore i dagens politiske debatter.
Hva hvis månen forsvant?
Men vi kan jo tillate oss å tenke tanken. Astrofysikere stiller jeg jo stadig meningsløse spørsmål som «hva ville skje hvis månen plutselig forsvant?«. Dermed bør jo innkjøpere kunne stille like teoretiske spørsmål om anskaffelsesreglene også, eller hva?
Så, hva ville skje i Norge hvis EU-direktivet og alle dets anskaffelsesregler plutselig forsvant?
Ganske lite, faktisk.
I Norge ville dette ha null effekt på anskaffelsesloven, forvaltningsloven, tvisteloven og offentleglova. Alle disse regelverkene er jo viktige for gjennomføringen av offentlige anskaffelser, og de er alle vedtatt lokalt i Norge og ville fortsette å gjelde, helt uavhengig av at månen… unnskyld, EU-direktivet plutselig forsvant.
Forsvinningsnummeret ville dessuten bare ha begrenset effekt på anskaffelsesforskriftene. De ville jo bare gjelde de delene som brukes over EØS-verdi. Eksempelvis Del III i klassisk forskrift, og Del II i forsyningsforskriften.
Så hva skulle man da gjøre med en vareanskaffelse til 3 millioner, eller et bygg til 60 millioner?
Jo, man ville fulgt det nasjonale regelverket, altså Del II.
Det ville vært en lettelse, eller hva? Ingen flere forhandlingsforbud og tullete 2-trinnskonkurranser. Ingen flere ubegripelige avklaringsdilemmaer og – ikke minst – aldri mere ESPD-skjema!
I sum ville det meste fungere helt fint i Norge uten EU-direktivet. Vi har jo både norske lover, forskrifter og rettskilder på plass.
Ja, for mange ville det antageligvis oppleves som en lettelse. Endelig kunne man gjennomføre effektive anskaffelser!
Men gled deg ikke for tidlig.
Naturen hater vakuum
Når astrofysikere blir spurt hva som ville skje med jorda hvis månen forsvant, er den klareste bekymringen hva som ville skje med tidevannet. Uten månens gravitasjonskraft, ville flo og fjære reduseres betydelig, med de langtidsvirkningene dette ville få for både livet på jorda og værsystemene.
På samme måte ville nok vakuumet som oppsto når EU-direktivet forsvant raskt bli fylt av politiske partier fra ytre høyre til ytre venstre som ønsket å fylle det med nytt innhold. «Vi må jo ha strengere lokale regler for de større anskaffelsene», ville noen si. På den andre siden ville noen hevde at de reglene vi har i dag allerede er alt for strenge, siden de er basert på EU-reglene.
Her må man si seg enig med siste taler. De norske anskaffelsesreglene er jo i stor grad harmonisert med EU-reglene, og denne prosessen har pågått helt siden nittitallet.
Bølgen
Og skulle du være i tvil om en endringsbølge ville komme, er det jo bare å se hvordan NHO reagerte når det nasjonale regelverket fikk muligheten til å bruke «åpen tilbudskonkurranse» for noen år siden. Det ville de ikke ha noe av! NHO er som kjent en veldig lokal aktør, og ville nok hive seg på endringsbølgen hvis EU-reglene forsvant. NHO har også vært frampå med forslag om «Lille Doffin», som jo egentlig var et fordekt ønske om å senke den nasjonale terskelverdien.
Man kan jo også tenke seg at advokatene ville hive seg på bølgen. Det er som kjent mye enklere å tjene penger når reglene er åpne for tolkning.
Så hvor lenge var Adam i paradis? Vi måtte virkelig passe på hvis vi ville unngå at EU-byråkratiske regler ble byttet ut med helnorske politiske gode intensjoner i stedet. Etter noen stortingsperioder kan det godt hende at reglene her på berget ville være både mer innviklet og mindre effektive enn de var på EU-direktivets tid. Byråkrater er gode på slikt, når ingen holder dem i tøylene.
Det er muligens akkurat dette vi ser starten på nå i Storbritannia. Nå, som de fremdeles lever i den tro at nasjonale politikere kan gjøre en bedre jobb enn hva byråkratene i Brussel klarte.
Så hvem vet? Kanskje EU-direktivet, akkurat som månen, har en nyttig funksjon likevel?
Den som følger med på britiske anskaffer får se.
