Du tar vel hensyn til miljøinformasjonsloven når du vurderer hva som er forretningshemmelig i ett tilbud? Ikke hørt om den loven, sier du?
Du er nok ikke alene. Miljøinformasjonsloven kan virke obskur og fjern fra offentlige anskaffelser, men loven gjelder like fullt.
Lovens formål er edelt nok: å sikre at allmennheten har tilgang til miljøinformasjon, slik at mannen i gata kan bidra til vern av miljøet, samtidig som han kan verne seg selv mot helse- og miljøskade. Videre skal loven også gjøre det mulig for oss alle å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål, og selvsagt fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Tilbud
Flott det, men hva har alt dette med offentlige anskaffelser og leverandørenes tilbud å gjøre?
Jo, leverandørenes tilbud kan jo inneholde slike miljøopplysninger. Du kan eksempelvis ha spurt leverandørene hvordan de vil sikre at en plass blir asfaltert på en mest mulig kortreist, minst mulig inngripende og mest mulig bærekraftig måte.
Da inneholder jo tilbudet miljøinformasjon.
Ved et eventuelt innsynskrav, kommer dermed miljøinformasjonsloven inn fra høyre og gjør en i utgangspunktet komplisert paragrafreise enda litt mer innviklet.
La oss se nærmere på reglene.
Damned if you do, and damned if you don’t
Når noen ber om innsyn i et tilbud, kommer du i en klassisk «damned if you do and damned if you don’t»-situasjon som oppdragsgiver. På den ene siden må du tenke på din plikt som oppdragsgiver til å oppfylle offentleglovas formål om å sikre at offentlige virksomheter er åpne og gjennomsiktige. Du må følgelig ha et våkent øye for vidløftige påstander om at «alt er hemmelig» i tilbudet. På den andre siden risikerer du å bli saksøkt av leverandøren som får sine forretningshemmeligheter utlevert til konkurrentene, hvis opplysningene skulle vise seg å være hemmelige likevel.
Det kan være en vanskelig balansegang i seg selv, men nå skal vi også inn i miljøopplysningene:
Plikt til å sladde
I det aktuelle tilbudet står det et par avsnitt som forteller hvordan leverandøren har planlagt å gjøre asfalteringen kortreist og bærekraftig. Metoden har leverandøren utviklet selv, og de mener helt klart at det ville føre til økonomisk tap eller redusert gevinst dersom detaljer om metoden ble kjent for konkurrentene.
Etter forvaltningslovens §13 har du dermed taushetsplikt om disse opplysningene. Dermed skal de unntas offentlighet. Case closed. Ingen miljøopplysningslov er relevant.
Rett til å sladde
Men sett at deler av opplysningene var av en type som du kunne unnta, men ikke måtte unnta. Hva da?
Det kunne jo være at teksten var på 1000 sider, og du mente det var «urimelig arbeidskrevende» å gå gjennom alle disse 1000 sidene når «mesteparten» uansett var forretningshemmelig. Da kan du som kjent benytte Offentleglovas §12 for å unnta resten av dokumentet, og du vet også helt sikkert at du samtidig må ta en ny runde med deg selv og vurdere meroffentlighet/merinnsyn etter offentleglovas §11.
Nå kommer også miljøinformasjonsloven kommer inn. Den har nemlig sin egen lille paragrafreise for situasjoner der du kan, men ikke skal, unnta opplysninger.
I følge §11 i miljøinformasjonsloven skal nemlig «de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag».
Skjønner? Hvis du så kommer til at de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, så skal informasjonen likevel utleveres.
Paragrafreisen
Vi kan oppsummere paragrafreisen slik:
- Du mottar et tilbud som inneholder miljøinformasjon.
- Du mottar et krav om innsyn i tilbudet.
- Du konstaterer at deler av miljøinformasjonen er taushetsbelagt, men ikke alt.
- Du ser at du har en rett til å unnta alle opplysningene etter offentleglovas §12.
- Du vurderer meroffentlighet etter offentleglovas §11 og konkluderer med at hensynet til unntak veier tyngre enn hensynet til offentleg innsyn.
- Du vurderer så miljøopplysningene etter miljøinformasjonslovens §11 og konkluderer med at unntak veier tyngre enn de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen.
Nå kan du unnta opplysningene, med mindre en av de to avveiningene i punkt 5 og/eller 6 skulle føre til noe annet.
Skulle spissfindige miljøinformasjons-relaterte innsynskrav med påfølgende klager bli normen, spørs det om ikke oppdragsgivere vil reagere ved rett og slett å be leverandørene om færre miljøopplysninger i utgangspunktet.
Det ville i så fall kanskje vært uheldig for miljøet.
Men det er vel en annen avveining.
