Vi slenger om oss med ord og utrykk når vi anskaffer. Men skjønner alle hva vi mener? En del uttrykk burde nok vært bedre definert. Vi har samlet noen av dem her.
Man skulle kanskje tro at anskaffelsesforskriften ville være nøye med å samle og forklare alle ord og utrykk som brukes i anskaffelser, men den gang ei. Kanskje juristene i Departementet har lullet seg inn i en forestilling av at den naturlige fortolkningen av begrepet må være selvsagt og åpenbart for velinformerte og påpasselige personer? I så fall lever de nok i en villfarelse.
Men dette er lett å fikse. La oss fortsette listen over ord og utrykk som starter så fint i forskriftens §4, men som kanskje stopper litt for brått. Her er noen av uttrykkene som ikke står beskrevet, og der du må lese både bak og mellom linjene for å finne definisjoner, forklaringer og avgrensninger:
Ulovlig direkte anskaffelse
Ett ganske sentralt uttrykk som underlig nok glimrer med sitt fravær i forskriftens definisjonsparagraf, er ulovlig direkte anskaffelse. Forklaringen er dessuten ikke spesielt logisk, noe som gjør fraværet av definisjon direkte underlig. Du skulle kanskje tro at det er en anskaffelse der du bare har gått direkte til en leverandør og kjøpt noe, ikke sant? Det er nesten riktig, men ikke helt. Juristene har nemlig ment at en anskaffelse som er gjort direkte ikke er helt ulovlig før man har brutt kunngjøringsplikten.
Var det innlysende? Ikke? Da er du nok ikke alene. KOFA-sak 2019/587 forklarer heldigvis i detalj hvor lett det er å finne definisjonen du leter etter. Den står jo for pokker i «merknadene til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 (anskaffelsesloven) § 12 i Prop. 51 L (2015-2016)».
Så det så! Før sto definisjonen direkte i forskriften. Var dette ment som en forenkling, kanskje?
Minikonkurranse
Du har sikkert hørt ordet før, men vet du egentlig hva det betyr? Er det snakk om en liten eller enkel konkurranse? Kanskje etter regelverkets Del I eller noe sånt? Eller er det noe helt annet?
Det er noe helt annet. Gjennom praksis har uttrykket blitt ensbetydende med en konkurranse mellom leverandører som allerede har kontrakt, altså en gjenåpning av en konkurranse. Artikkelen vi skrev om dette i 2017 er fremdeles en av våre mest leste, så det er åpenbart at det ikke er åpenbart hva dette betyr. Hva med en definisjon i forskriften, kanskje?
Åpningsprotokoll
Nå kommer vi til et aldri så lite anskaffelsesfaglig mysterie. Hva er egentlig en åpningsprotokoll? Begrepet eksisterer ikke i forskriften, men brukes likevel i dagligtale. Ja, vår erfaring tilsier at enkelte offentlige innkjøpere fremdeles lever i den villfarelse at man må lage åpningsprotokoll ved tilbudsfrist. Men hvor kommer det fra? Selv ikke i det aller første regelverket vårt fra 1899 finnes det noe spor av begrepet, til tross for at det på den tiden var ganske mye pomp og seremoni rundt tilbudsåpninger. Sannsynligvis stammer praksisen – og begrepet – fra bygg- og anleggssektoren, og har egentlig ingen plass i regelverket i det hele tatt. Så vet du det, neste gang du blir bedt om et slikt dokument.
Nasjonal terskelverdi
Ta en titt i forskriften og du vil se at begrepet «nasjonal terskelverdi» ikke er nevnt noe sted. Men det er jo en ting, er det ikke?
Joda, terskelen er høyst reell. Begrepet peker på kunngjøringsplikten, altså terskelen for når du må kunngjøre en konkurranse på Doffin (i nasjonen Norge, altså). I skrivende stund er grensen/terskelen 1,3 millioner kroner eks mva, og du benytter da regelverkets Del II. Hvorfor skriver man det ikke bare sånn da? Jo, muligens fordi grensen ikke finnes for statlige virksomheter. Ved anskaffelser av varer og tjenester går statlige virksomheter fra Del I-regelverkets vage verden og rett over i EØS-reglenes Del III.
Det er også en del land som ikke har egne anskaffelsesregler i det hele tatt for anskaffelser under EØS-terskel. Men vi i Norge har det. Vi har både et nasjonalt regelverk og et EØS-regelverk. Et sted inni det nasjonale regelverket, bestemte vi oss også for å lage egne regler der anskaffelsene ikke bare måtte følge regler, men der de i tillegg måtte kunngjøres (Del II, altså). Når dette kommer til anvendelse, har du passert den nasjonale terskelverdien.
Hastebestemmelser
Har du lett gjennom forskriften etter hastebestemmelsene, sier du? Var det umulig å finne noe, sier du? Det er kanskje ikke så rart. Bestemmelsene du trenger når det haster som mest, er nemlig smurt godt utover hele regelverket, uten noen felles definisjon eller paragraf. Les gjerne vår guide til hastebestemmelsene, men vi lover ikke at du blir så veldig begeistret når du skjønner hvor umulige de er å bruke.
Parallell rammeavtale
En parallell rammeavtale er jo en avtale du har inngått med flere leverandører. Men selv om begrepet, i likhet med «minikonkurranse», benyttes over en lav sko, står det ingen steder i forskriften. Men fortvil ikke, du finner det du leter etter under §26-3, «avtale med flere leverandører».
Anbud
Du har sikkert både hørt og brukt ordet «anbud» mange ganger. Kanskje som et synonym til tilbud? Vel det er to ganske forskjellige ting. Språkrådet forsøker å rydde opp i denne artikkelen, men misser det anskaffelsesfaglige poenget.
Og hva er så poenget? Jo, i 2017 fikk vi prosedyreformen «tilbudskonkurranse», som et supplement til «anbudskonkurranse». Forskjellen ligger i retten til å forhandle. En tilbudskonkurranse etter regelverkets Del II, gir deg en rett til å forhandle, mens en anbudskonkurranse innebærer et forhandlingsforbud. Hverken forskriften eller veilederen forklarer eller definerer dette, så du må liksom bare vite at det er slik. Det dumme er om du skulle finne på å skrive «åpen anbudskonkurranse» i Del II når du egentlig mente «åpen tilbudskonkurranse». Da har du rett og slett skrevet deg selv vekk fra muligheten til å forhandle. Det var i hvertfall litt av problemet i KOFA-sak 2017/341, se premiss 48.
Lille-Doffin
Du kjenner godt til Doffin, men har du hørt om lille-Doffin? Vel, Database for offentlige innkjøp (tidligere Norsk lysningsblad) har ingen lillebror.
Det er primært NHO som har ivret for en forenklet Doffin for de mindre anskaffelsene, men som vi tidligere har påpekt: dette finnes allerede, og kalles en frivillig kunngjøring på Doffin. En frivillig kunngjøring er super-enkel, og kan brukes på kontrakter helt opp til 1,3 millioner kroner eks mva.
Men det er kanskje ikke enkelt nok for NHO? Vel da har vi et tips: registrer domenet «lille-doffin.no» og få en designer til å lage et vennlig og enkelt utseende, gjerne med noen artige figurer og flotte farger. Så lager man en datakobling til doffin.no som henter ut alle de frivillige kunngjøringene derfra og viser dem på lille-doffin.
Vipps alle får det de vil ha, og ingen må egentlig lage noe nytt.
Og idag lærte du kanskje enda litt mer om alt det som står både bak og mellom linjene i forskriften?
Får du bruk for det? Den som anskaffer får se.
