Det skrives mye om lokale leverandører om dagen. Vil du ha oppskriften på hvordan du får inngått kontrakt med dem? Svaret ligger kanskje ikke bak neste blåne, men nede i din egen dal. Følg med!
Hevingen av den nasjonale terskelverdien fra 500.000 til 1.3 millioner kroner var nok ment som en gavepakke til lokale leverandører. Nå skulle kommuner kunne gjennomføre enklere anskaffelser for de mindre behovene selv, og dermed få flere lokale kontrakter.
Men hva er praksis? Vel, hevingen var ikke nok, virker det som. Kommuner tar ihvertfall til orde for å heve terskelen ytterligere.
Men det er ikke så veldig mye igjen å heve. Den neste grensen man støter på er EØS-terskelen på 2,05 millioner. Skal man heve terskelen mer enn det, må man faktisk ut av EØS-avtalen. Det er nok et relativt langt lerret å bleke.
Dermed er man stuck med EØS-anskaffelser med ESPD, forhandlingsforbud og kunngjøring – selv om behovet er høyst lokal snøbrøyting.
Det krever lokal innkjøpskunnskap. Den virkelige utfordringen ligger nok først og fremst i evnen til å gjennomføre lokale konkurranser. Skal du ha lokale leverandører, hjelper det ikke alltid så godt med regionale konkurranser.
Her er vi ved kjernen. Små kommuner – med et ønske om å ha kontrakt med de lokale leverandørene i nærområdet, har ikke alltid innkjøpsfaglig kompetanse nok til å gjennomføre konkurransene som skal til. De har kanskje heller ikke motstandsdyktighet nok når advokatskrevene klager hagler. Dermed må de kanskje slå seg sammen med andre kommuner, eller opp på fylkesnivå for å finne noen som har både tid, kunnskap og motstandsdyktighet nok til å gjennomføre konkurransen.
Da blir det plutselig ikke så lett å være lokal leverandør lenger.
En regional konkurranse kan jo fremdeles være inndelt i lokale grupper, for eksempel kommuner. Likevel oppstår det ofte synergier som gjør at de større aktørene vinner frem på tvers av gruppene og kaprer flere kommuner. En annen faktor er at deler av det som er unikt hos deg, vannes ut når man skal enes om et felles konkurransegrunnlag.
For den lokale leverandøren som baserer mye av omsetningen sin på kommunens behov, er det størrelsen på konkurransen som bestemmer om det er fortsatt drift, eller kroken på døra.
Så hvordan løser vi dette? Enkelt svar: det står og faller på deg som tar de lokale beslutningene. Kontrakter med lokale leverandører oppnås best med lokale konkurranser – uansett om konkurransen følger EØS-regelverket eller ikke.
Men det var kanskje ikke det svaret du ønsket deg? Vel, da er det nok bare å ta bena fatt og sette kursen mot Brussel, i håp om at du kan forhandle Norge ut av EØS-avtalen. Deretter må du få departementer, Storting og Regjering med på å endre alle de nasjonale reglene for anskaffelser og heve terskelverdien.
Spørs om det ikke er enklere å gå til din egen rådmann og be om tid og penger til å gjennomføre anskaffelser selv – lokalt i din egen kommune.
Hvem vet, kanskje du kan gjøre en forskjell for lokalsamfunnet?
Den som anskaffer får se.
