Bruker vi feil ord?

Hva er «bærekraft» som «klima- og miljøbelastning» ikke er? Når Gro brukte ordet «bærekraft» for første gang på åttitallet var det starten på en ny måte å tenke på for mange nordmenn. Ordet er en god oversettelse av det engelske «sustainability», og har jobbet seg inn i hverdagsvokabularet siden. Men hva mener vi egentlig når

Les mer

Baksiden av DPS-medaljen

Har du vurdert å benytte dynamisk innkjøpsordning? Kanskje du bør lese dette først. Det er mange som snakker om dynamiske innkjøpsordninger, såkalt DPS, men ordningen er ikke bare rosenrød. Baksiden av medaljen blir sjelden like tydelig kommunisert. I noen sammenhenger blir DPS sett på som innovativt og nytenkende, men kanskje det kan være like nytenkende

Les mer

Hva er egentlig hensikten med intensjonskunngjøringer?

En fersk gebyrsak fra KOFA kan få en til å lure på hva hensikten med intensjonskunngjøringer egentlig er. I KOFA-sak 2023/0812 blir DFØ ilagt gebyr for å ha brutt kunngjøringsplikten. Dette til tross for at de har benyttet intensjonskunngjøring og foretatt markedsundersøkelser i forkant. Bryter ikke det med hele intensjonen (!) bak intensjonskunngjøringer, da? Reglene

Les mer

Miljø: Mangler begrunnelsen din en begrunnelse?

Det er viktig å ikke glemme selve grunnen når du begrunner unntak fra miljøbestemmelsene. En artikkel på Anbud365 belyser et litt typisk problem, nemlig at man glemmer bort selve essensen når man kaster om seg med paragrafer. I denne sammenhengen snakker vi om å skrive seg ut av å bruke miljø som tildelingskriterie med 30%

Les mer

Det er et hull i reglene (der ingen slipper inn)

Statlige virksomheter får ikke brukt handlingsrommet sitt ordentlig. Hva skyldes det? Det er ikke alltid så lett å skjønne hvilken del av forskriften man skal benytte. En ekstra forvirrende sak, er sammenhengen mellom statlig EØS-terskel og generell nasjonal terskel. La oss ta det med teskje: Hvis kontrakten din har en kontraktsverdi som overstiger 1,3 millioner,

Les mer