Når du kjøper poteter, ser du på opprinnelseslandet, eller bare på prisen?
Nationen skriver (igjen) på lederplass at vi må bli flinkere til å kjøpe norsk mat. De har tidligere moret seg med at norske soldater i Innlandet får poteter fra utlandet. Denne gangen er det blant annet Stortingets kantine som får gjennomgå. – det bør bli anledning til å stille krav om at varer skal ha norsk opprinnelse, er ett av argumentene.
Norsk opprinnelse, ja. Lykke til med å skaffe ferske norske jordbær i februar. Eller hva med norsk avokado?
Norsk selvforsyningsgrad på mat er i skrivende stund 46% ifølge NIBIO, og har ligget og vaket rundt 40-50% i lang tid.
Vil krav om norsk opprinnelse endre dette? Vel, kanskje for poteter, men hva med alle de andre mer eller mindre eksotiske varene vi dytter i oss – klementiner til jul, for eksempel?
Det er enkelt å fremsette krav om norsk opprinnelse, men resultatet kan jo bli tomme kantinehyller, ihvertfall deler av året. Det er også et annet problem: konkurranseprinsippet. Så lenge vi er en del av EØS-avtalen, kan vi ikke foretrekke en vare bare fordi den er norsk.
For tiden pågår det også en vurdering av nettopp EØS-avtalen. Et utvalg skal vurdere erfaringene fra de siste ti årene og blant annet se på «hvordan konkurranseregelverket og reglene som følger av EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anbud virker i det norske samfunnet og politiske målsettinger reglene ev. kan komme i konflikt med».
En klausul om å kunne foretrekke norske produkter vil nok være en litt heftig ting å foreslå. Det vil jo i prinsippet si at Norge kan trekke nisselua godt ned over ørene og ignorere Europa i en del sammenhenger.
Men vent litt, kan vi ikke det allerede?
Jovisst kan vi det. Se bare på forskriftens §7-7. Der står det svart på hvitt at norske offentlige oppdragsgivere kan lage konkurransegrunnlagene sine på norsk, og kreve at tilbudene leveres på norsk. Dette språkkravet bidrar helt klart til å stoppe mange utenlandske leverandører fra å gi tilbud i Norge. Snakk om tollbarriere…
Men dette stopper jo ikke norske leverandører fra å gi tilbud på utenlandske produkter. Det er vel her Nationen ivrer for en paragraf som kan stoppe slikt.
Men vent litt, kan vi ikke det også allerede?
Jovisst kan vi det. Det er jo bare å blande energiregnskapet inn i evalueringen. Som vi har skrevet om tidligere, er miljø i vinden også i offentlige anskaffelser, og en potet som har reist fra Ringsaker til Oslo vil (forhåpentligvis) ha lagt bak seg langt færre transportkilometre enn en potet fra Storbritannia. Da blir jo også energiregnskapet penere for poteten som har vokst opp langs Mjøsas bredder enn den som har svømt over havet fra England.
På toppen av dette har vi jo den evige diskusjonen om betalingsvillighet. Hvor mye er vi villige til å betale for å få det vi ønsker oss? Vel, det er vi innkjøpere som bestemmer hvor mye (lite) vekt vi skal legge på priskriteriet. Følgelig kan vi også få kortreiste, gode, økologiske, bærekraftige og næringsrike poteter og andre grønnsaker bare ved å bruke det (kortreiste) regelverket vi allerede har.
Hvis vi tør å bruke det da.
Den som anskaffer får se.
