Så ble den altså lansert – med litt brask og bram – veilederen for de nye miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket.
For de litt overivrige, kunne man faktisk laste ned veilederen allerede på morgenen den 31. oktober, selv om selve «lanseringen» ikke skulle skje før nærmere lunsj på DFØs anskaffelseskonferanse i Oslo. Opptil flere satt kanskje med nesa ned i veilederen i stedet for å følge med på foredragene, for dette var jo noe mange ventet på.
90 sider
Dokumentet, på rundt 90 sider, skuffet ikke i omfang, detaljrikdom, henvisninger og eksempler. I sann «veilederstil», blir du tatt med gjennom den nye forskriftsbestemmelsen med flittig bruk av eksempler på oppdragsgivere som har vært frampå med miljøkriterier allerede.
DFØs egen favorittevalueringsmetode (prissetting av kvalitet) er også viet en del plass, slik at du ikke går i dette baret (også) hvis du våger deg utpå å prissette miljøkvalitet med 30% vekt.
Roadwork ahead
Men man forstår fort at dette er work in progress. Det var da forsåvidt også varslet på forhånd. Gjentatte ganger blir leseren påminnet om at det er anledning til på kommentere, og det spørres spesfikt om hva som burde legges til, fjernes, eksemplifiseres og tydeliggjøres. Du får forte deg. Høringsfristen går snart ut.
Nærmere jul forventes veilederen å være ferdig lansert – akkurat i tide til at vi trenger den som mest når vi skal i gang med kunngjøringer 2. januar 2024 (med mindre du har tenkt å jobbe på 1. nyttårsdag, da).
Vegetarmat = bra!
For flere prioriterte områder, har veilederen gått langt i å lage eksempler på tildelingskriterier for deg. De som jobber med bygg og anlegg, IKT eller vegetarmat (ja, faktisk) kan juble litt ekstra.
Konsulenter kan forsåvidt også juble, for ganske tidlig tar veielederen tak i ett spørsmål det har vært litt undring rundt, nemlig hvilke anskaffelser som etter sin art kan kan ansees å ha en ubetydelig innvirkning på miljøet. Her seiler konsulentbransjen opp som klare vinnere, for veilederen gjør det ganske klart at konsulenter som lager rapporter har ubetydelig innvirkning på miljøet.
Rødt kjøtt – ingen hindring
Det slås endogtil fast at konsulentens matvaner – om de til og med skulle inkludere fortæring av rødt kjøtt – ikke har noen betydning. Du kan altså glemme miljøkriterier i slike anskaffelser. Her er det bare å bruke unntaket og kjøre CV og timepris, som sedvanlig.
Mon tro om noen av advokatene som har bidratt til utarbeidelsen av denne veilederen her meler sin egen kake? Det er ihvertfall interessant at man ikke klarer å se potensiale for mer miljøvennlige konsulentjenester. Man skulle jo tro at det var mulig.
Men nok om det. Du kan selvsagt velge å ikke benytte unntaket, hvis du vil.
30 – 10 = …30?
Et annet område som berøres med langt mindre tydelighet, er muligheten til å bytte ut tildelingskriterier med krav. Her er veilederen mer som et minefelt. Stort klokere ble man heller ikke av paneldebatten på anskaffelseskonferansen. Det er tydelig at ideen om å flytte 10, 20 eller 30 prosent av tildelingskriteriene over til krav, har en vei å gå fremdeles.
Eller, som en av paneldeltagerne sa det: «nå har vi ikke noe sentralisert tilsynsorgan for offentlige anskaffelser i Norge, så her må nok håndheving skje på samme måte som i dag, hvor vi er avhengig av en klagevillig leverandørmasse som er flinke til å si ifra». Det er jo ikke mangel på tvister om offfentlige anskaffelser, for å si det sånn.
Vedkommende la også til den noe foruroligende spådommen om at «dette kan jo bli den nye «go to» – bestemmelsen å klage på».
Joda, det er bare å glede seg.
Veilederen er rask til å minne om at eventuelle krav, uavhengig av om de reduserer vekten på tildelingkriteriene eller ikke (stort sett ikke, virker det som), må være absolutte. Benytter du krav i stedet for kriterier, må det være slik at ethvert avvik leder til avvisning. En bedre grunn til å holde seg unna krav, skal man lete lenge etter.
Det er omtrent her det stokker seg litt for en stakkar som ønsker veiledning: kan man, eller kan man ikke benytte en kombinasjon av krav og kriterier – eller bytte ut kriterier med krav? Her har veilederen lite å bidra med. Følgelig blir det nok opp til den «klagevillige leverandørmassen» å meisle ut kursen.
Det er åpenbart at et tildelingskriterie med 30% vekt, er den tryggeste og mest farbare veien. Så lenge tildelingskriteriet er egnet til å skille tilbudene, selvsagt.
Ett annet spørsmål er hvorfor bestemmelsen står i regelverkets Del I, når denne delen ikke inneholder bestemmelser om tildelingskriterier? Det virker som om foreløpig konsensus er at dersom du bruker tildelingskriterier i Del I, så må de vektes 30%, men helt sikre er vi nok ikke.
Arbeidsuhell, virkelig?
Både i veilederen og på anskaffelseskonferansen aner man konturene av en eller flere «arbeidsuhell» i utformingen av de nye miljøreglene. Eksempelvis peker flere på at et «og» burde vært byttet ut med ett «eller», altså «klima eller miljø» og «ikke klima og miljø». Men tør vi ta sjansen på at det var et arbeidsuhell?
Da er KS langt tydeligere. De mener at hele bestemmelsen er et arbeidsuhell, og at bestemmelsene snarere fratar kommunene viktig handlingsrom for nettopp å oppnå det bestemmelsen er ment å oppnå.
Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.
Men det er jo på mange måter veien til helvete vi sitter og ser på her. Gjør vi ikke noe med klimaendringene, vil deler av planeten bli ubeboelig. Dette er ikke tiden for ordkløveri, men for handling. Det kan du jo også si til advokaten som prøver seg på ordkløveri i den neste tildelingen din.
I dette perspektivet faller veilederen litt igjennom. Den inneholder dessverre litt for mange generaliseringer, uklarheter og oppfordringer om å gjøre «selvstendige vurderinger». Det er også litt mange «vi mener». Det minner oss jo på at DFØ ikke sitter på fasit – de tolker, de også.
Kanskje vil veilederen bli bedre når vi nærmer oss juletider? Vi kan jo håpe det.
I mellomtiden kan vi jo trekke fram det som er bra: veilederen har en del gode forslag til kriterier, og viser til mange interessante eksempler som du kan la deg inspirere av. Den går også langt i å forklare vanskelige ting på en mer lettfattelig måte, og den er et funn for alle som liker kildehenvisninger og inspirasjon til videre lesing.
Dessverre kommer den (som klimatiltakene) litt sent – men det er vel politikernes feil, ikke DFØ.
