Pottitlandet

Til tross for stor innvirkning på samfunnet, er det sjelden offentlig innkjøp diskuteres i media. Når det så en sjelden gang skjer, blir det åpenbart hvor uvant dette temaet egentlig er for både journalister og politikere.

Vi skal til Innlandet, altså til selve hjertet av norsk potetproduksjon. I følge en lederartikkel i Nationen fra november 2022, burde «pottitlandet» Norge klare å servere norske poteter til norske soldater – ihvertfall når soldatene holder til på Rena, midt i det norske potetfatet.

Nå dukker saken opp igjen i NRK. Ny innpakning, men i prinsippet akkurat samme problemstilling: Hvorfor kan ikke Forsvaret – av alle – kjøpe mer norsk?

Ihvertfall når det gjelder noe så norsk som poteten.

Nå finnes det nok egentlig norskere ting enn poteten. Poteten kom hit fra Sør-Amerika på 1700-tallet. Vi har holdt på med for eksempel hvete og bygg siden steinalderen.

Men tilbake til saken. Gartnerhallen hevder at over 90% av potetene som er solgt så langt i år er norske, men sier samtidig at Forsvaret totalt bare klarer å kjøpe 20% norske frukt og grønt. Her høres det ut som om man blander epler og pærer litt, for «frukt og grønt» består åpenbart av mye mer enn bare poteter. Jordbær, for eksempel – en vare som er vrien å fremskaffe i Norge utenfor bærsesongen.

Og her er vi vel ved kjernen? Så lenge vi som forbrukere ønsker oss blåbær i februar, friske jordbær i mars og ferske poteter også rett før den norske potetsesongen starter, ja da vil det vel være behov for å importere fra land med annet klima enn vi her på berget kan skilte med.

I beste fall kan vi sikkert øke andelen norske grønnsaker litt, men å bli selvforsynt? Vel, da må vi nok akseptere «vellagrede» poteter på sommeren og frosne bær om vinteren – eller vi må tilpasse oss de sesongvarene landet vårt egentlig har å by på. Det er nok et råvaretilfang som vil skuffe de fleste nordmenn – soldater inkludert.

Forsvaret skylder naturlig nok på anskaffelsesregelverket.

Så, kan Forsvaret bli flinkere til å kjøpe norsk? Helt sikkert. Men da må de også være villige til å ta risikoen i gjennomføringen av anskaffelsen. Det gjenstår nemlig å se om forbigåtte leverandører heller peker på Forsvarets samfunnsansvar om å bruke litt mindre penger. Det er jo også en fanesak for mange.

Eller hva tror du vil skje? Både politikere og journalister flokker seg vel like gjerne rundt en sak om at Forsvaret bruker for mye penger på poteter…

Utakk er verdens lønn – også når du driver med anskaffelser.