Kan du anskaffelsesforskriften på rams? Da er det snart bare å rykke tilbake til start.
Anskaffelsesutvalget har lagt fram den første av to NOUer som omhandler anskaffelsesregelverket.
Utredningen er omfattende, og tar (som vanlig) for seg rettstilstanden i våre naboland, samt en oppsummering av hva som har skjedd i Norge siden vi fikk anskaffelsesregler for alvor på nittitallet.
Hele 512 sider blir vi presentert med. Det er ganske overveldende.
Ny… lov?
Utredningen er forsåvidt også litt forvirrende, da det første du møter etter innholdsfortegnelsene er en lov du aldri har sett før. Når du leser, kjenner du igjen ett og annet punkt, men det tar litt tid før du skjønner at dette er utvalgets forslag til hvordan reglene faktisk skal se ut i fremtiden.
Nå skal vi vekk fra forskrift og over til lovtekst. Ja, for det er jo sånn svenskene gjør det.
Loven må nesten forklares for at du skal skjønne hva de har tenkt. Det er ihvertfall ganske fremmed at anskaffelser under EØS bare heter Del II. Hvor har det blitt av Del I? Og hvorfor kommer generelle regler langt inni materien og ikke i starten?
Fra forskrift til lov
I en hel generasjon har vi vært vant til at anskaffelsesloven er en forholdsvis kort og overordnet sak, og at selve innholdet ligger i forskriften. Nå skal forskriften bli en parentes og alt skal samles i fire lover – for klassisk, forsyning, konsesjon og forsvar.
Joda, det er kanskje tettere på hvordan EU (og svenskene) gjør det. Men det er helt fremmed for oss her på berget – stort sett alle som jobber med anskaffelser idag, har forskriften i fingrene.
I et fagfelt som skriker etter kompetanse, hvor smart er det å gjøre så grunnleggende strukturelle endringer?
Ikke veldig smart. Ganske dumt, faktisk.
Men det er mulig anskaffelsesutvalget vet noe vi andre ikke vet – om Norges fremtidige medlemskap i EU, for eksempel. I en fremtid der Norge blir EU-medlem, gir det kanskje litt mer mening å legge seg tettere på EU-direktivets utforming.
Ja, kanskje det i sin tid var dumt å lage den strukturen vi har idag, men det er nå engang gjort, og milevis med kurs, sertifiseringer, veiledninger og nettsider har basert seg på denne strukturen.
The art of writing is rewriting
Nå må alt dette skrives om.
Anskaffelsesutvalget peker på at de har fått i oppgave å se på akkurat dette, og at det er vanlig i Norge å ha fete lover og tynne forskrifter. Det flytter ansvaret dit det burde ligge, mener de (les: Stortinget).
Joda, det er lett å være enig i det. Det er mindre lett å være enig i store strukturelle endringer innenfor et fagområde som allerede sliter med kompetanse. Det har jo til og med riksrevisjonen nylig påpekt. Vil det hjelpe at alle må hjem og lære alt på nytt? At alle maler og prosedyrer må oppdateres? At alle må på kurs? At vi må ha en ny bokhøst med titler som «Et dypdykk i de nye anskaffelsesreglene», eller «Fra lov til forskrift og tilbake igjen» og all annen søvndyssende litteratur som få ønsker seg under juletreet?
Ihvertfall ikke på kort sikt.
Follow the money
Det vil derimot være en kjempefordel for advokatstanden. Alle som jobber på timebasis vil jo fryde seg over en slik endring. Da kan advokatfirmaene skreddersy pakker for kompetanseheving og alle kan gjøre sine «grundige vurderinger» av hvordan handlingsrommet svekkes eller styrkes innenfor de respektive fagfeltene.
Yeah right.
Hva om det å flytte tekstene over i lover er en gigantisk avsporing? Et kvantesprang for lommebøkene til de som eier firmaene som idag forvalter innkjøpskompetansen i Norge, men totalt meningsløst for de som bruker reglene?
La den synke inn litt. Vi stopper der foreløpig. Anskaffelsesutvalget tar opp mange andre aspekter ved reglene også, men de kan vi komme tilbake til. Vi har god tid.
Det er jo dessuten ikke sikkert at bestilleren av utredningene vil ta dette til følge.
