Når vi tenker på gode innkjøpere i det offentlige, er det fort gjort å tenke på regelverk, juss og kompliserte prosesser. Men det er sjelden det alene avgjør om en anskaffelse blir vellykket. De beste resultatene kommer ofte fra de som forstår behovet, stiller de riktige spørsmålene, og klarer å omsette det til gode og
Regjeringen publiserte i dag, 21. april 2026, oppdaterte EØS-terskelverdier. Endringene gjelder fra samme dato, og er relevante for alle som jobber med offentlige anskaffelser i kommunen. For kommuner og andre ikke-statlige oppdragsgivere er terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter nå 2,5 millioner kroner. For statlige virksomheter er terskelverdien 1,63 millioner kroner. Videre er terskelverdien for forsyningssektoren
Mange av oss har skrevet eller lest konkurransegrunnlag med formuleringer som “god kvalitet”, “brukervennlig løsning” eller “fleksibel leveranse”. Problemet er bare at slike formuleringer ofte betyr ulike ting for oss og leverandørene. Resultatet kan bli uklare tilbud, vanskelige evalueringer og i verste fall en leveranse som ikke treffer behovet. Her er noen typiske formuleringer det
Påsken er tiden for veivalg. Noen velger fjellet, andre sjøen. Noen pakker skiene, andre finner fram hageredskaper. Selv turen til påskehytta innebærer gjerne det klassiske spørsmålet, skal vi ta den raske veien, eller den som kanskje er litt lengre, men tryggere og mer forutsigbar. Små veivalg i en travel hverdag I offentlige anskaffelser står vi
Den siste tiden har regjeringen satt økt søkelys på hvordan offentlige kontrakter utformes. I denne pressemeldingen: «Næringsministeren: Offentlige kontrakter må bli mer rettferdige» tydeliggjøres forventningene til offentlige oppdragsgivere. Budskapet er klart, kontraktsvilkår må være balanserte, forutsigbare og bidra til god konkurranse i markedet. For oss som jobber med anskaffelser, er dette en viktig påminnelse om
I løpet av en kontraktsperiode skjer det nesten alltid noe. Behov endrer seg, løsninger utvikler seg, og både oppdragsgiver og leverandør ser ofte muligheter for å justere avtalen underveis. Men noen ganger går endringen så langt at den i realiteten ikke lenger er en justering av kontrakten, men en ny kontrakt. Da kan det bety
Etterspørselen etter datasentre vokser raskt, både i Norge og internasjonalt. Digitalisering, økende datamengder og fremveksten av kunstig intelligens gjør at behovet for lagring og prosessering av data øker kraftig. Samtidig peker flere på at denne utviklingen også har en betydelig energikostnad, og dermed en klima- og miljødimensjon som offentlige innkjøpere i økende grad må forholde
I denne artikkelen skal vi snakke lit om en viktig avklaring for alle som jobber med innkjøp, nemlig forskjellen mellom rammeavtale og tjenesteavtale, og når det kan være smartest å gå for den ene eller den andre. Dette er et spørsmål vi i Innkjøpskontoret får ganske ofte får, og som vi håper vi kan bidra
Stortinget har nylig vedtatt flere endringer i lov om offentlige anskaffelser. Slik det nå er signalisert, kan deler av regelverket tre i kraft allerede 1. juli 2026. Vi i Innkjøpskontoret har fulgt prosessen over tid, og opplever at dette er endringer som vil få praktisk betydning for mange kommuner. Endring av terskelverdi blant flere endringer
Mange offentlige oppdragsgivere er usikre på hvor mye de kan, og bør, snakke med markedet før en konkurranse lyses ut. Vår erfaring er at tidlig dialog ofte er noe av det beste du kan gjøre for å lykkes med anskaffelsen. Her er tre gode grunner til å ta praten før konkurransen publiseres: 1. Du får testet om
