Du må holde det du lover

Du kan fint love gull og grønne skoger – bare sørg for at du også kan skaffe det til veie!

Vi skal til en kommune på Østlandet som skulle ha en rammeavtale på blant annet boring og sprenging. To leverandører ble tildelt kontrakt i rangert rekkefølge. Den som kom på andreplass mente vinneren skulle vært avvist. Hvorfor? De «kjente ikke til» at vinneren hadde egne ressurser for boring og sprenging.

Så: konkurrentens ord mot oppdragsgivers vurdering, altså.

En av argumentene til konkurrenten var at man, etter å ha fått innsyn i tilbudet, ikke kunne finne noen forpliktelseserklæring som viste at leverandøren rådde over ressurser som kunne utføre slike tjenester. Da kunne man jo heller ikke stole leverandøren, mente konkurrenten.

Og her kunne jo historien ha stoppet, dersom det hadde vært et kvalifikasjonskrav om dette i konkurransen. Manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav er jo som kjent avvisningsgrunn.

Kontraktskrav

Men det var ikke noe slikt kvalifikasjonskrav i denne konkurransen. Dermed mente oppdragsgiver at dette bare var et krav i kontrakten, og ikke noe som måtte være klart og tilgjengelig allerede ved tilbudsinnlevering. Sagt på en annen måte: forholdet ville først bli aktuelt når den første bestillingen på boring eller sprenging lå på bordet.

Og slik sto saken da KOFA fikk den i fanget.

Ja, hva skal man tro?

Du må holde det du har lovet

Det kan jo godt hende at leverandøren som kom på førsteplass ikke hadde de nødvendige ressursene på plass til å bore eller sprenge. Samtidig hadde de jo levert inn tilbud der de visste at dette var en del av oppgavene som skulle løses. Formodentlig forsto de dermed også at det ville bli kinkig for dem hvis de plutselig ikke kunne utføre slike tjenester likevel.

«Misligholdsbeføyelser» kaller juristene det. Høres ikke bra ut.

For å få det, må du allerede ha det

Dette er et kjent dilemma. For å investere i utstyr og personell, er det en fordel å vite at det er et marked for det. Når du gir tilbud på en rammeavtale, vet du jo ikke om du får avtalen eller ikke – da er det jo litt synd hvis du må gjøre større investeringer bare for å kunne inngi et tilbud. I så måte var oppdragsgivers løsning i denne konkurransen ganske smart; Får du avtalen? Gå i gang med å anskaffe utstyr. Får du den ikke? Vent til neste gang sjansen byr seg.

Men du må som sagt levere, så nåde ta leverandøren dersom de hverken kan bore eller sprenge når bestillingen kommer.

Men det krever kontraktsoppfølging

En slik tilnærming krever altså at du som oppdragsgiver står klar til å følge opp kontrakten. Det vil jo både KOFA og leverandøren på andreplass forvente. Samtidig har du kanskje gitt en leverandør muligheten til å være med å konkurrere på en offentlig kontrakt som han ellers ville gått forbi, fordi investeringene i forkant ville være for store.

Skal vi driste oss til å kalle det litt innovativt? Det er ihvertfall en fornuftig bruk av handlingsrommet i regelverket – som kjent står det ingen steder at man ha kvalifikasjonskrav.

Det kan du jo forøvrig lese mer om her: Slutt å kreve begynn å mene!