Kan vi stole på at KOFA er enige med seg selv? Nei, faktisk ikke.
Vi skal til en sak om leie og vask av tøy. Det er selvsagt viktig at tøy som brukes på institusjoner og lignende er godt og riktig vasket, og dermed er det selvsagt fristende å kreve oppfyllelse av en eller annen standard.
Så var også gjort i denne konkurransen, men en av tilbyderne var ikke ferdig med en sertifisering når tilbudet ble levert inn. De ville forøvrig være det før kontrakten skulle sette igang.
Lyder dette kjent? Ja, det er jo en ganske lik problemstilling som den vi behandlet i forrige uke der oppdragsgiver uforvarende hadde satt et kvalifikasjonskrav om miljøsertifisering.
Krav til besvær
I denne saken var det bare snakk om et krav i en kravspesifikasjon og ikke ett kvalifikasjonskrav, men det stoppet ikke tapende leverandør fra å hevde at vinner skulle vært avvist.
KOFA (1): Avvis!
Saken ble behandlet i KOFA, og de var enig med klager i at kravet måtte være oppfylt på tilbudsinnleveringstidspunktet. Ergo skulle vinner vært avvist.
Kommunen valgte å vente på KOFAs avgjørelse, og når den kom, avviste de pliktskyldig leverandøren som hadde vunnet. Da satt de igjen med ett tilbud og valgte å avlyse konkurransen også.
Hva skjedde da? Jo, da klaget den andre leverandøren, altså leverandøren som opprinnelig hadde fått kontrakten.
Dermed havnet saken i KOFA på nytt.
Denne gangen velger KOFA å behandle saken i stornemd, og det er naturlig nok ikke de samme nemdsmedlemmene som deltar.
KOFA (2): Nei, forresten, vent litt…
Hva gjør så KOFA? Jo, de gjør vendereis og kommer fram til at det ikke var riktig å avvise leverandøren likevel. Det er altså uenige med seg selv. Denne gangen mener KOFA at kravet bare måtte være på plass før kontrakten skulle begynne å løpe, ikke før tilbudsinnlevering. Det var jo også det oppdragsgiver hevdet var riktig hele veien.
Men hva nå, da?
Men kommunen hadde jo motvillig tatt konsekvensen av KOFAs opprinnelige avgjørelse. De hadde avvist leverandøren og deretter avlyst konkurransen fordi det bare var en leverandør igjen.
Hva skulle de gjøre nå?
Her kommer faktisk KOFA kommunen til unnsetning: de mener at siden KOFA hadde tatt feil, så kunne heller ikke kommunen klandres for å ha gjort som KOFA sa i den opprinnelige saken. Det var da enda noe.
Men hva vil skje med KOFA-sak 2023/0313, altså den opprinnelige saken? KOFA har altså selv kommet fram til at denne saken har feil, men saken er ikke rettet opp, kommentert, fjernet eller på annen måte merket. Følgelig kan fremtidige oppdragsgivere eller leverandører gå i baret og støtte seg på denne saken når de skal vurdere lignende saker i framtida.
Plikt til å rette
Når pressen gjør feil, er de forpliktet til å opplyse om det, og det er ikke uvanlig at man trekker eller avpubliserer saker. I pressens Vær Varsom-plakat står det i punkt 4.13 at «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
KOFA har ingen Vær Varsom-plakat, og ser ikke ut til å tenke sånn. Det bidrar jo til ryktet om at KOFA-saker ikke er til å stole på.
Med rett til å villede
Det ligger mye nyttig kunnskap blant de rundt 4300 sakene du finner på www.kofa.no. Men her ser vi altså at det også ligger ting der som er direkte feil. Som vi har skrevet om før, så var kanskje ikke KOFA den smarteste løsningen på kunnskaps-mangelen i norske offentlige anskaffelser. Kanskje et organ som ga råd hadde fungert bedre enn et organ som bidrar til å villede?
I Bruremarsj fra Lødingen sa brura først nei før hun sa ja. Heldigvis stoppet historien der, og den endte lykkelig. Vi får håpe at kommunen til slutt også klarer å inngå kontrakt med en leverandør som kan vaske klær.
