I vår spørreundersøkelse om innsyn prøver vi å kartlegge utfordringene som en stadig økende mengde innsynskrav fører med seg. Vi har tidligere sett på om regelverket er vanskelig og om hvordan vi sladder. I dag skal vi forsøke å se på dette fra leverandørenes synspunkt.
Tenk deg at du har levert tilbud, og nettopp fått beskjed om at du ikke fikk kontrakten. Det koker innvendig. Du har hatt kontrakten i flere år, og mistet den. Det eneste du har å gå på, er noen korte og nøkterne setninger og poengtall i en protokoll. Du kontrollregner, og ser at tallene stemmer, men du skjønner ikke hvordan oppdragsgiveren kan ha konkludert med at du er så mye dårligere. Skjønnsutøvelsen må jo være helt hinsides? Det er jo deg vi snakker om, som har levert så bra i så mange år!
Hva er vel da mer naturlig enn harmdirrende å be om «fullt innsyn i alle dokumenter, tilbud, protokoller og utregninger».
Motivasjonene for å be om innsyn kan være flere. 56% gjør det fordi de vil kontrollere at ting har gått riktig for seg. 33% vil lære hvordan de kan bli bedre neste gang, mens 11% gjør det bare fordi de er nysgjerrige.
Urovekkende nok ber nesten halvparten av leverandørene om innsyn i alle tilbud,og bare en av fem nøyer seg med vinners tilbud. Som tidligere omtalt, kan dette være fordi de henter malen for innsynskravet på nettet, og ikke tenker så mye over hva de sender fra seg.
Men hvem sitter igjen med jobben? Vel, leverandørene selv oppgir at i 80% av tilfellene er det leverandørene som får sladdejobben, og ikke oppdragsgiver. Dette speiler inntrykket vi får fra oppdragsgiversiden også.
Til en viss grad kan du altså hevde at dette med å be om innsyn ofte og i store mengder opplysninger, først og fremst går ut over leverandørene, ikke oppdragsgiverne.
Når det så kommer til kvaliteten på sladdingen (som altså i 80% av tilfellene er utført av leverandørens egne konkurrenter), er det så som så med hvor fornøyd leverandørene er. Et overveldende flertall er helt eller nesten helt uenig i at «Oppdragsgiver har som regel bare sladdet det som virkelig er forretningshemmelig».
Nå skjønner vi jo hvorfor, ikke sant?
På den annen side er det også ganske interessant hvordan leverandørene responderer på dette spørsmålet: «Det er viktig for meg at konkurrentene mine ikke får tilgang til mine forretningshemmeligheter».
Joda, du gjettet riktig. Dette er de helt enige i.
Så, kort oppsummert: den store sladdedugnaden er det i første runde leverandørene som står for. At de ikke blir fornøyd med innsynet de får, er kanskje ikke så rart, når det i realiteten er konkurrentenes sladdejobb de mottar.
Det er nå klagene kommer inn, og her tar oppdragsgiverne som regel over sladdetusjen selv. Når denne oppgaven fordeles på flere tusen offentlige ansatte, med et regelverk som er alt for vagt og utydelig, så sier det seg selv at resultatene ikke blir strålende.
Eller sagt på en annen måte: når du ber om innsyn i alle tilbud, er det nesten bare å forvente at konkurrentene dine har gjort klar en haug med svarte sider til deg. Når du deretter klager, er det nesten like sannsynlig at du blir møtt med nølende, usikre og forvirrede offentlige ansatte som er såpass ukjente med hva som er hemmelig at de lar tvilen komme tiltalte til gode – når de overlater sladdingen til leverandørene, så får de jo ikke eierskap til prosessen selv.
Ja, har du lest Kafkas «Prosessen»? Kanskje tiden er inne nå.
Den eneste farbare veien vi kan se, er at man griper sladdetusjen selv og håndterer prosessen på egen hånd. Da vil du naturlig nok bruke mye mer tid, men sluttresultatet blir ihvertfall mer riktig. Selv om det nok likevel kan bli påklaget, vil muligens klageinstansen i det minste være enig med deg, selv om det er fattig trøst etter all tiden du har brukt.
Avslutningsvis kan man jo tenke litt ekstra på taushetspliktens underliggende motivasjon: å unngå økonomisk tap eller redusert gevinst ved at konkurrentene dine kan lese hvordan du har tilbudt å løse oppgaven. I dette lyset blir det jo spesielt interessant at de fleste leverandører legger stor vekt på at forretningshemmeligheter faktisk forblir hemmelige.
Så hva er det du da ikke skal sladde i et spisset, konsist og kortfattet tilbud?
Tenk litt på den, du.
